Samiske språk har i hundrevis av år levd side om side med norsk, svensk og finsk. Dette har satt spor i ordforråd, uttale og til og med grammatikk. Når du reflekterer over denne påvirkningen, lærer du å se samisk som et levende språk i stadig utvikling, og du forstår bedre hva det vil si å bevare og styrke det.
Samiske språk påvirkes av nabospråk som norsk, svensk og finsk gjennom lånord, nye uttrykk og endringer i grammatikk. Når folk bruker to språk om hverandre over tid, kan det ene språket gradvis forme det andre. Å kjenne disse mønstrene hjelper oss å forstå og ta vare på samisk.
Når to språk brukes i det samme samfunnet over lang tid, vil de alltid påvirke hverandre. Samiske språk har vært i kontakt med norsk, svensk og finsk i mange generasjoner. Denne kontakten skjer naturlig når folk handler, arbeider, går på skole og lever livene sine på tvers av språkgrenser.
Påvirkning kan skje på ulike måter. Noen ganger låner man et ord direkte fra et annet språk fordi man mangler et samisk ord for noe nytt. Andre ganger endrer et samisk ord uttale eller betydning fordi det ligner et ord i nabospråket. Av og til påvirkes også setningsoppbyggingen, slik at samisktalende begynner å bygge setninger mer likt norsk enn det som er typisk for samisk.
Lånord er den mest synlige formen for påvirkning. Når nye ting og begreper dukker opp, for eksempel teknologi eller mattradisjoner utenfra, hentes ofte ordet rett fra norsk eller engelsk. Ord som 'telefovdna' (telefon) og 'skuvla' (skole) er eksempler på lånord i nordsamisk som opprinnelig kom fra norsk og latin.
Kodebytte er en annen form for påvirkning. Det betyr at en person bytter mellom to språk midt i en samtale, for eksempel starter en setning på samisk og avslutter den på norsk. Dette er vanlig i tospråklige miljøer og viser at de to språkene lever tett på hverandre i hverdagen.
Noen ganger oversetter man et norsk uttrykk direkte til samisk, ord for ord. Dette kalles et kalkert uttrykk. Resultatet er et samisk uttrykk som er bygget over norsk mønster, ikke over tradisjonelt samisk mønster. Slike uttrykk kan over tid endre hvordan samisk brukes.
En vanlig feil er å tro at all påvirkning er negativ. Språk har alltid lånt fra hverandre, og lånord er ikke i seg selv et tegn på at et språk svekkes. Det viktige er om samisktalende selv velger hvilke ord og uttrykk de vil bruke, eller om norsk presser seg inn fordi samisk ikke får nok rom i skole, medier og samfunn.
En annen misforståelse er å tro at påvirkning bare går en vei. Samisk har også påvirket norsk, særlig i Nord-Norge. Stedsnavn, ord for reindrift, naturfenomener og mat er eksempler på samiske bidrag til norsk og nordnorsk dialekt. Påvirkning mellom språk er aldri ensidig.
Start med å samle eksempler fra hverdagen. Hør etter ord i samisk som ligner norske ord, eller legg merke til når noen bytter språk midt i en setning. Du kan også lese samiske aviser eller høre på samisk radio og notere ord som tydelig er hentet fra norsk eller engelsk.
Snakk med eldre slektninger eller folk i lokalsamfunnet om hvilke samiske ord som har forsvunnet og blitt erstattet av norske. Sammenlign eldre og nyere samiske tekster for å se om ordvalg og setningsstruktur har endret seg. Skriv ned observasjonene dine og prøv å forklare med egne ord hva du ser, det er kjernen i å reflektere.
Se på disse tre samiske setningene og beskriv hvilken type påvirkning fra norsk du ser i hver av dem: 1. 'Mun lean maŋŋel skuvllas.' 2. 'Mun lean, liksom, don't know.' 3. 'Mun lean váldon foto.'
Fasit: Setning 1: Lånord. 'Skuvllas' kommer fra norsk 'skole' og er bøyd etter samiske regler (lokativ). Setning 2: Kodebytte. Taleren bytter mellom samisk, norsk og engelsk i samme setning. Setning 3: Lånord med samisk bøying. 'Foto' er lånt fra norsk/engelsk og bøyd som samisk objekt (akkusativ).
Steg 1: Les setningen nøye og se etter ord som ligner norske eller engelske ord. Steg 2: Spør deg selv om hele setningen er på samisk, eller om taleren bytter til et annet språk underveis. Steg 3: Sjekk om et fremmed ord er bøyd etter samiske regler. Steg 4: Gi navn til det du ser: lånord, kodebytte eller kalkert uttrykk.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på samisk som førstespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Samisk låner ord fra norsk fordi nye ting, teknologi og begreper ofte kommer inn i samfunnet gjennom norsk. Når det ikke finnes et samisk ord fra før, er det enklest å bruke det norske ordet, gjerne tilpasset samisk uttale og bøying.
Lånord alene er ikke farlig, men hvis samisk ikke brukes i skole, medier og offentlig liv, kan norsk ta over på områder der samisk burde brukes. Det er mangelen på bruksrom, ikke lånordene i seg selv, som kan true et språk.
Kodebytte er når en person skifter fra et språk til et annet midt i en samtale eller setning. Det er vanlig i tospråklige miljøer og viser at taleren behersker begge språk, men det kan også over tid påvirke grammatikken i begge språkene.
Ja, samisk har gitt norsk mange ord, særlig i Nord-Norge. Ord knyttet til reindrift, natur og mattradisjoner kommer fra samisk, og mange nordnorske stedsnavn er opprinnelig samiske ord.
Et lånord er et fremmed ord hentet direkte inn i samisk, som 'skuvla' fra norsk 'skole'. Et kalkert uttrykk er derimot en ord-for-ord-oversettelse av et norsk uttrykk til samisk, slik at strukturen fra norsk kopieres inn i samisk.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i samisk som førstespråk Trinn: 7. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne reflektere over hvordan andre språk påvirker samiske språk. Nynorsk: Eleven skal kunne reflektere over hvordan andre språk påvirker samiske språk. Kjerneelement: Sámástit, Lohkangealbbu ovdánahttin, Čállingealbbu ovdánahttin, Giella vuogádahkan ja vejolašvuohtan, Giellagirjáivuohta Sámis (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
