Hver dag leser og hører vi informasjon fra mange steder, på nettet, i aviser, fra venner og på sosiale medier. Ikke alt vi leser eller hører er sant eller nøyaktig. Å vurdere en kilde betyr at du stopper opp og spør: kan jeg stole på dette? Det er en viktig ferdighet i skole, jobb og hverdagsliv.
Å vurdere en kildes troverdighet betyr at du spør deg hvem som har skrevet en tekst, hvorfor den er skrevet, og om informasjonen stemmer overens med det andre pålitelige kilder sier. Du ser etter avsender, formål, dato og om påstandene kan sjekkes.
En kilde er alt som gir deg informasjon: en nettside, en artikkel, en bok, en video eller det noen forteller deg. Noen kilder er pålitelige fordi de er skrevet av fagfolk, er oppdaterte og kan etterprøves. Andre kilder kan inneholde feil, være utdaterte eller ha et ønske om å påvirke deg.
Å vurdere troverdighet betyr at du ikke bare aksepterer informasjonen slik den er, men at du tenker kritisk. Du spør hvem som er avsender, hva formålet er, og om du kan finne den samme informasjonen i andre pålitelige kilder.
Steg 1: Finn avsenderen. Hvem har skrevet eller laget dette? Er det en person, en organisasjon eller en anonym profil? En lege som skriver om helse er mer troverdig enn en ukjent konto på sosiale medier.
Steg 2: Spør om formålet. Vil avsenderen informere, selge noe, eller overtale deg til å mene noe bestemt? Reklame og nyheter har forskjellige formål, og det påvirker hva som skrives.
Steg 3: Sjekk datoen. Er informasjonen oppdatert? En artikkel om koronavaksiner fra 2020 kan være utdatert i dag.
Steg 4: Sjekk andre kilder. Kan du finne den samme informasjonen på nettsider du vet er pålitelige, for eksempel helsenorge.no, snl.no eller store norske aviser? Hvis bare en kilde hevder noe, bør du være skeptisk.
En vanlig feil er å stole på noe fordi det ser profesjonelt ut. En nettside kan se fin og seriøs ut uten å inneholde riktig informasjon. Utseendet forteller deg ikke om innholdet er sant.
En annen vanlig feil er å tro at noe er sant fordi mange deler det. På sosiale medier spres feil informasjon raskt, nettopp fordi folk ikke stopper opp og sjekker. Mange delinger betyr ikke at noe er riktig.
Det er også lett å glemme å sjekke datoen. Informasjon som var riktig for noen år siden, kan ha endret seg.
Øv deg på å lese en tekst og stille de fire spørsmålene: Hvem? Hvorfor? Når? Stemmer det? Du kan gjøre dette med nyhetsartikler, innlegg på sosiale medier eller informasjon du finner på nettet.
Snakk med andre om det du leser. Når du forklarer hvorfor du stoler eller ikke stoler på en kilde, blir du bedre til å tenke kritisk. I klassen kan dere sammenligne to tekster om samme tema og diskutere hvilken som virker mest troverdig og hvorfor.
Du leser en nettartikkel som sier at en bestemt te kurerer diabetes. Artikkelen har ingen forfatter, og du finner ikke samme påstand på helsenorge.no. Hvordan vurderer du kilden?
Fasit: Kilden er ikke troverdig.
Steg 1: Avsenderen er ukjent, det er ingen forfatter eller organisasjon oppgitt. Det er et varseltegn. Steg 2: Formålet ser ut til å selge te, ikke å informere nøytralt. Steg 3: Det er ingen dato på artikkelen. Steg 4: Helsenorge.no, som er en pålitelig helsekilde, sier ikke det samme. Konklusjon: du bør ikke stole på denne kilden og bør ikke dele informasjonen videre.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En troverdig kilde er skrevet av noen med kunnskap om temaet, har et tydelig formål om å informere, er oppdatert og kan bekreftes av andre pålitelige kilder. Du kan stole på informasjonen og bruke den videre.
Se etter hvem som står bak siden, om det er en kjent organisasjon, myndighet eller redaksjon. Sjekk om det finnes en forfatter, en dato og om informasjonen stemmer med det du finner på andre anerkjente nettsider.
Nei. På nettet publiserer hvem som helst hva som helst. Derfor er det viktig å alltid spørre hvem som har skrevet teksten, hva formålet er, og om du kan finne samme informasjon et annet troverdig sted.
Kildekritikk er en metode for å vurdere om informasjon er til å stole på. Du undersøker avsender, formål, dato og om innholdet kan bekreftes. Det hjelper deg å skille mellom pålitelig informasjon og feil eller villedende informasjon.
Vi møter informasjon overalt, og ikke alt er sant. Kildekritikk hjelper deg å ta gode beslutninger, unngå å spre feil informasjon, og forstå verden rundt deg på en bedre måte.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk – forberedende opplæring for voksne Trinn: Modul 1 Kompetansemål: Eleven skal kunne lese og lytte til tekster og samtale om kilders troverdighet. Nynorsk: Eleven skal kunne lese og lytte til tekstar og samtale om truverdet til kjelder. Kjerneelement: Lesing og kritisk tilnærming til tekst (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
