Som smed må du forstå hvordan varme og kjøling påvirker stålet du jobber med. Varmebehandling er kunsten å endre stålens struktur ved hjelp av temperatur, slik at det blir akkurat så hardt, sterkt og velegnet som du trenger for ditt prosjekt. Hvilke valg du gjør under varmebehandlingen, bestemmer både hvordan produktet fungerer og hvor lenge det holder.
Varmebehandling er prosessen der du varmer og kjøler stål for å endre dets egenskaper. Gløding gjør stålet mykere, herding gjør det hardere, og anløping gir den rette balansen mellom hardhet og seighet.
Varmebehandling handler om å varme opp stål til bestemte temperaturer og deretter kjøle det ned på kontrollert måte. Når du gjør dette, endrer du stålens indre struktur. Atomer omorganiserer seg, og det påvirker hvor hardt, sprøtt eller seigt materialet blir.
I smedlaget trenger du varmebehandling for å få materialet til å bli akkurat som det skal være. En kniv trenger annen behandling enn en hammer. En fil må være hard, mens en skrueprakk må være både hard og litt seig slik at den ikke knekker når du bruker den.
Gløding: Du varmer stålet til høy temperatur og lar det kjøle seg langsomt. Dette gjør stålet mykere og lettere å arbeide med. Stålet blir mindre sprøtt og får mindre indre spenninger.
Herding: Du varmer stålet til riktig temperatur (avhenger av ståltypen) og kjøler det raskt, ofte i vann eller olje. Dette gjør stålet veldig hardt, men også sprøtt.
Anløping: Etter herding varmer du stålet på nytt, men til lavere temperatur enn første gang. Så kjøler du det langsomt. Dette reduserer sprøheten og gjør stålet seigere uten at det blir for mykt.
Normalisering: Du varmer stålet og lar det kjøle seg i luften. Dette gir stålet normale egenskaper og finere struktur enn gløding.
Først gløder du knivrohlingen ved omkring 700 grader celsius, deretter kjøler den langsomt. Nå er stålet mykt og lett å arbeide med.
Når bladet har formen du vil ha, varmer du det igjen til omkring 800 grader (dette varierer med ståltypen). Du kjøler det raskt ned i vann eller olje. Nå er kniven hard, men muligens litt sprø.
Deretter anløper du. Du varmer bladet forsiktig til omkring 200 grader. Du ser fargen på stålet skifte fra grå til gull. Så kjøler du langsomt. Nå er kniven både hard nok og seig nok til å holde seg sammen under bruk.
Å kjøle for fort eller for sakte: Hvis du kjøler for raskt, blir stålet for sprøtt og kan sprekke. Hvis du kjøler for sakte, blir det ikke hardt nok. Lær deg å kjenne ståltypen og bruk den kjølevæsken som passer.
Å varme for høyt: Hvis du overvarmer stålet, mister det styrken og kan deformeres. Hold temperaturen stabil og mål den med färgindikator eller termometer.
Å glemme anløpingen: Mange nybegynnere herder kniven og tror de er ferdige. Uten anløping blir det ofte sprøtt og knekker lett. Ta alltid tid til anløping.
Å ikke dokumentere prosessen: Noter hva du gjorde, hvilken temperatur, hvor lenge og hvilket kjølemedium. Da lærer du av dine egne erfaringer og kan gjenta det som fungerte.
Start med små testbiter av samme ståltype. Eksperimenter med ulike temperaturer og kjøletider, og noter resultatene. Test sprøheten ved å banke forsiktig med en hammer.
Arbeid sammen med en erfaren smed som kan veilede deg. Varmebehandling handler også om å se og føle når stålet har riktig temperatur.
Lag flere versjoner av samme produkt med litt ulike behandlinger. Sammenlign resultatet. En kniv du har anløpt ved 180 grader, er det forskjellig fra en som er anløpt ved 220 grader.
Dokumenter alt du gjør. Tegn eller fyll ut skjema med temperatur, kjølemiddel, tid og resultat. Det er din beste læringsresurs.
Du skal lage en stål-fil. Fichene må være hard for å kunne skrape, men ikke så sprø at den knekker. Beskriv kort hvilke varmebehandlingssteg du gjør og hvorfor.
Fasit: Først gløding ved omkring 700 grader for å gjøre stål mykt og arbeidsbart. Deretter rask herding ved omkring 800 grader for å oppnå hardhet som trengs for skraping. Til slutt anløping ved omkring 220 grader for å redusere sprøhet og øke seighet, slik at filen tåler mekanisk påkjenning uten å knekke.
Gløding først fordi du må kunne arbeide med materialet. Så herding for å få hardhet, som er avgjørende for en fil. Deretter anløping på 220 grader i stedet for 180 fordi filer må tåle mekanisk påkjenning bedre enn kniver. Høyere anløpingstemperatur = mindre sprøhet. Du tester ved å prøve å bøye eller slå på filen; den skal verken knekke eller bli mykt.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg2 smed tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Herding gjør stålet hardt ved rask kjøling. Anløping gjør det mindre sprøtt ved å varme det igjen til lavere temperatur. Du bruker begge: først herding for hardhet, så anløping for seighet.
Rask kjøling låser atommene på plass i en hard struktur. Langsom kjøling gir dem tid til å omorganisere seg til en myker struktur. For herding trenger du fort kjøling.
Nei. Ulike ståltyper har ulike hardeningstemperaturer og krever ulike kjølemidler. Mildt stål, verktøystål og rustfritt stål behandles ulikt. Sjekk alltid datablad for ståltypen du bruker.
Gulfargingen er en oksidfilm som dannes på overflaten. Den viser at stålet har en bestemt temperatur. Gulfarging betyr omkring 200 grader, noe som er bra for kniver.
Test materialet ved forsiktig å bøye det eller banke på det. Det skal ikke knekke (da var det for sprøtt) og det skal ikke kunne bøyes (da var det for mykt). Lær deg å kjenne riktig hardhet gjennom erfaring.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg2 smed Trinn: Smedhåndverk Kompetansemål: Eleven skal kunne utforske og utføre grunnleggende varmebehandling for forskjellige ståltyper og kjenne til hvordan ulike valg påvirker sluttproduktet. Nynorsk: Eleven skal kunne utforske og utføre grunnleggende varmebehandling for forskjellige ståltyper og kjenne til hvordan ulike valg påvirker sluttproduktet. Kjerneelement: Materialforståelse, Produktutvikling og dokumentasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
