I naturfag på Vg1 SR skal du ikke bare lese om vitenskap, du skal drive med vitenskap. Det betyr at du selv velger noe du lurer på fra ditt eget utdanningsprogram, undersøker det grundig og legger frem det du finner. Like viktig som selve svaret er det at du kan begrunne valgene du tok underveis.
Du skal selv velge en problemstilling knyttet til utdanningsprogrammet ditt, undersøke den systematisk og presentere funnene dine. Du må også forklare hvorfor du valgte akkurat den metoden du brukte, og vise at du har tenkt kritisk gjennom hele prosessen.
Kompetansemålet handler om at du skal bruke naturvitenskapelig tenkemåte i en sammenheng som er relevant for deg. Problemstillingen skal knytte seg til utdanningsprogrammet ditt, så om du går restaurant og matfag kan du for eksempel undersøke noe om hygiene eller varmebehandling, mens en elev på naturbruk kanskje undersøker noe om jordsmonn eller dyrehelse.
Å argumentere for valg av metoder betyr at du ikke bare sier hva du gjorde, men hvorfor du valgte å gjøre det slik. Vitenskap handler om å ta bevisste valg og kunne stå for dem. Dette forbereder deg på arbeidslivet, der du ofte må forklare og forsvare faglige beslutninger.
Steg 1, velg problemstilling: Start med noe du faktisk lurer på fra programfaget ditt. En god problemstilling er konkret og målbar. Ikke skriv 'Jeg vil lære om bakterier', men heller 'Hvordan påvirker temperaturen veksten av bakterier på kjøttstykker som lagres ulikt?'
Steg 2, velg metode: Tenk gjennom hvilken fremgangsmåte som passer best. Er det observasjon, eksperiment, intervju eller litteratursøk? Skriv ned hvorfor du velger akkurat denne metoden, og hva den kan og ikke kan fortelle deg.
Steg 3, gjennomfør og dokumenter: Samle data systematisk. Noter ned alt du gjør, slik at andre i prinsippet kunne gjenta det du gjorde. Ta bilder, lag tabeller eller skriv logg underveis.
Steg 4, analyser og presenter: Se på dataene dine og trekk konklusjoner. Presentasjonen kan være muntlig, skriftlig eller begge deler. Forklar hva funnene dine betyr, og legg ærlig frem det som ikke gikk som planlagt.
Mange elever velger en problemstilling som er for bred. Det er bedre å undersøke noe lite grundig enn noe stort overfladisk. Smal problemstilling gir tydeligere funn og gjør det enklere å argumentere for metodevalget.
En annen vanlig feil er å glemme å begrunne metodevalgene. Det holder ikke å skrive 'Jeg brukte spørreskjema'. Du må forklare hvorfor spørreskjema var et bedre valg enn for eksempel observasjon i dette tilfellet.
Mange presenter bare det som gikk bra. I naturvitenskapelig arbeid er det like viktig å si noe om feilkilder, hva som kunne påvirket resultatet, og hva du ville gjort annerledes. Det viser at du tenker kritisk.
Øv deg på å formulere problemstillinger ved å ta utgangspunkt i noe du ser eller gjør i programfaget. Still deg spørsmålet: Hva lurer jeg på, og kan jeg undersøke det?
Les gjennom faglige rapporter fra bransjen eller fra tidligere elever og legg merke til hvordan de begrunner metodene sine. Du trenger ikke forstå alt, men se etter mønsteret: problemstilling, metode, begrunnelse, funn, vurdering.
Tren på å presentere høyt, gjerne for en medelev. Be dem spørre deg: Hvorfor valgte du den metoden? Hva ville skjedd om du hadde gjort det annerledes? Å svare på slike spørsmål er god øving til den faktiske fremleggingen.
En elev på naturbruk vil undersøke om ulike vannmengder påvirker spiringen av korn. Hvordan kan eleven lage en god problemstilling, velge metode og presentere funnene?
Fasit: Problemstilling: Hvordan påvirker ulik vannmengde spiringshastigheten til bygg over syv dager? Metode: kontrollert eksperiment med tre potter, variabel vannmengde, alt annet likt. Funn: målinger i tabell og graf viser sammenheng. Begrunnelse: eksperiment gir kontroll over variabler og sammenlignbare data. Svakhet: få repetisjonsforsøk gir usikkerhet.
1. Eleven gjør problemstillingen konkret ved å angi hva som varieres (vannmengde), hva som måles (spiringshastighet) og tidsrammen (syv dager). 2. Eleven velger eksperiment fordi det gir kontroll over variabler og sammenlignbare tall. 3. Tre potter med bygg vanner ulikt, alt annet holdes likt. 4. Høyde på spirer måles daglig og føres i tabell. 5. I presentasjonen viser eleven tabellen, trekker en konklusjon og sier: 'Jeg valgte eksperiment fordi det lot meg isolere virkningen av vann alene. En svakhet er at jeg bare hadde en potte per gruppe, noe som gir usikre resultater.'
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på naturfag samisk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En god problemstilling er konkret, avgrenset og mulig å undersøke. Den bør inneholde hva du måler, hva du varierer og gjerne en tidsramme eller kontekst. Unngå problemstillinger som er så store at du ikke kan svare på dem med de ressursene du har.
Forklar hva metoden gir deg av informasjon, og hvorfor den passer bedre enn alternativene i din konkrete situasjon. Si også noe om svakhetene ved metoden du valgte. Det viser at du har tenkt kritisk, ikke bare fulgt en oppskrift.
Ja, det er nettopp det den skal. Kompetansemålet krever at problemstillingen er knyttet til eget utdanningsprogram. Det gjør arbeidet mer meningsfylt og viser at du kan bruke naturvitenskapelig tenkning i faglige sammenhenger som er relevante for deg.
Skriv ærlig om det i presentasjonen. Å identifisere feilkilder og si hva du ville gjort annerledes er en sentral del av naturvitenskapelig praksis. Det er ikke en svakhet i besvarelsen din, det er et tegn på faglig modenhet.
Feilkilder er faktorer som kan ha påvirket resultatet ditt uten at du hadde full kontroll over dem. Ja, du bør nevne dem. Det kan for eksempel være at du bare hadde en kort tidsperiode, for få prøver eller at måleutstyret var unøyaktig.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i naturfag samisk Trinn: Vg1 SR Kompetansemål: Eleven skal kunne utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder. Nynorsk: Eleven skal kunne utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder. Kjerneelement: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
