Når du skal dreie i tre, må du vite hvilken tre som fungerer best til oppgaven. Ulike treslag har helt forskjellige egenskaper: noen er harde og tunge, andre mykere og lettere å arbeide med. Å kunne gjenkjenne og velge riktig materiale er grunnlaget for å lykkes som trereier.
I tredreierarbeid må du kjenne treslagenes egenskaper som hardhet, fiberstruktur og arbeidsbarhet. Dette bestemmer hvilken tre som passer best til hvert enkelt produkt. Valg av riktig tre gjør arbeidet lettere og resultatet bedre.
Hver tre har sine særtrekk. Gran og furu er bløte treslags som er lettere å dreie, men kan rive seg. Eik, ask og bøk er hardere og mer slitesterke, men krever skarpere verktøy og mer erfaring. Når du skal lage en skål som skal tåle mange år med bruk, trenger du annen tre enn til en dekorativ figurin.
Treslagets egenskaper påvirker både arbeidsprosessen og det ferdige produktet. Fiberstrukturen, fargekvaliteten, hvor lett det er å finne feil, og hvordan det tar finish: alt dette henger sammen. En god trereier vet at materialvalget starter arbeidet, ikke bare er en detalj.
Hardhet: Harde treslags som bøk og eik er motstandsdyktige, men krevende å arbeide med. Bløt tre som gran dreier seg lettere, men merkes fortere. For dagligdagse ting som skåler og kjøkkenredskaper velger du gjerne medium hardhet.
Fiberstruktur: Tett og fin fiberstruktur gir en glattere overflate etter dreiearbeid. Løs struktur trenger mer sanding og finish. Noe tre splintrer lettere enn annet.
Farge og tegning: Noen treslag har fin, naturlig farge og mønster. Frake er mørkt, ask har vakre årer, eik har stort mønster. Dette påvirker hvor mye arbeid du må gjøre med finishing.
Tørking og stabilitet: Noe tre krymper eller vrir seg mye når det tørker. Dette er viktig å vite før du begynner, spesielt for større objekter som skal være stabile.
Start med å tenke på hva produktet skal brukes til. Skal det tåle fuktighet eller varme? Skal det være en hverdagsgjenstands eller noe som primært er pent? Skal det være lett eller tungt?
Vurder så dine egne ferdigheter. Som nybegynner velger du helst medium-bløt tre som dreier seg greit. Ask og furu er gode startvalg. Når du blir mer erfaren, kan du prøve hardere og mer krevende treslag.
Sjekk også praktiske ting: Har du tilgang til treslagene? Koster det rimelig? Er det bærekraftig valg? En god regel er å bruke det som vokser lokalt og som ikke er truet.
Innan du begynner, studer råmaterialet nøye. Se etter sprekker, knaster og feil. Planlegg hvor du skal plassere gjenstanden i råstaven så du unngår disse problemene.
Å velge tre bare fordi det er pent eller billig, uten å tenke på egenskapene: En vakker plate kan være helt umulig å dreie hvis det er for hardt eller har dårlig fiberstruktur.
Å bruke helt tørt tre uten erfaring: Når drivved er helt tørknet, kan det være sprøtt og splintrer lett. Som nybegynner bør du ofte jobbe med tre som er mindre tørt.
Å ignorere knaster og feil: En stor knast midt i arbeidsstykket kan senke verktøyet brått og ødelegge både produktet og sikkerhet.
Å ikke vite nok om tørking og krympning: Hvis du dreier et tykt stykke helt ferdig uten å tenke på tørkingstiden, kan det revne eller vri seg når det ligger og tørker ferdig hjemme.
Du skal lage en kjøkkenskål som skal brukes daglig. Du har tilgang til tre materialer: gran, ask og eik. Vurder og velg hvilken tre som er best egnet, og forklar valget.
Fasit: Ask er det beste valget. Det har medium hardhet som tåler daglig bruk og fuktighet, fin og tett fiberstruktur som passer for kjøkkenredskap, og dreier seg godt med normal utstyr. Gran er for bløt og merkes lett fra fuktighet. Eik er for hard og tung for denne oppgaven.
1) Tenk på funksjon: Skålen skal tåle bruk og fuktighet, så en medium-hard tre er best. 2) Vurder fiberstruktur: Ask har tett og fin struktur, som er viktig for kjøkkenredskap. 3) Tenk på arbeidskrav: As dreier seg godt med normal utstyr og ferdigheter. 4) Considerer utseende: Ask har vakre årringer som ikke trenger mye ekstra finish. 5) Konklusjon: Ask balanserer alle kravene best.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 tredreierfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Hardhet handler om hvor motstandsdyktig treverket er mot riper og slitasje. Tyngde handler om hvor massiv trestammen er. Noen treslag kan være både harde og tunge, andre harde men lette. For en kjøkkenskål trenger du hardhet for slitasje, men ikke nødvendig tyngde.
Nei. Noe tre er svært vanskelig å dreie eller splintrer lett. Du bør velge treslag som er kjent egnet for dreiearbeid, som ask, bøk, eik, furu eller gran. Eksotiske eller sjeldne treslag krever ofte spesiell erfaring.
Treverk som skal dreies bør ofte være delvis tørt eller grønt for lettere arbeid. Helt tørt tre kan være sprøtt. En erfaren trereier tester ved å kjenne på vekten og se hvor sprekkene er på endeflatene. Du kan også spørre der du kjøper tret.
Fiberstruktur er hvordan cellene i treverket er organisert. Tett, fin struktur gir glatt overflate når du dreier. Løs struktur splintrer lettere og trenger mer sanding. Ask har fin struktur, mens gran har grovere struktur.
Ja, noe tre krymper og vrir seg når det tørker helt ut. Tykkere stykker merkes mer enn tynne. Derfor lager erfarne reiere ofte tynne vegger, og de planlegger for at treet skal endre form. Det er en viktig grunn til å velge treslag som tørker stabilt.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg3 tredreierfaget Trinn: Tredreierfaget Kompetansemål: Eleven skal kunne gjenkjenne, vurdere og velge ulike treslag og emner ut fra deres egenskaper og bruke denne kunnskapen i eget arbeid med ulike produkter. Nynorsk: Eleven skal kunne gjenkjenne, vurdere og velge ulike treslag og emner ut fra deres egenskaper og bruke denne kunnskapen i eget arbeid med ulike produkter. Kjerneelement: Materialkunnskap, Tredreieteknikker og verktøykunnskap, Form og funksjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
