Når du snakker kvensk eller finsk, er det ikke nok å si riktige ord. Du må også vurdere hvem du snakker med, hva dere snakker om, og hva hensikten med samtalen er. Et uformelt språk passer i hverdagslige situasjoner, mens et mer formelt språk er nødvendig i skole- og arbeidssammenheng. Dette kompetansemålet handler om å beherske begge deler.
Å tilpasse språket betyr at du velger ord, tone og stil etter hvem du snakker med og hva samtalen handler om. I en uformell prat med venner bruker du et annet språk enn i en presentasjon eller formell diskusjon. Dette gjelder på kvensk og finsk akkurat som på norsk.
Å tilpasse språket handler om å justere hvordan du uttrykker deg etter situasjonen. Du snakker annerledes med en venn enn med en lærer eller en fremmed voksen. Forskjellen ligger i valg av ord, setningslengde, høflighetsformer og hvor direkte du er.
I kvensk og finsk er dette særlig synlig fordi språkene har egne høflighetsformer, for eksempel bruk av teitittelform i finsk (te i stedet for sinä) når du henvender deg til eldre eller ukjente. Å kjenne disse formene og bruke dem riktig viser språklig modenhet og respekt.
For elever som lærer kvensk eller finsk som andrespråk, er dette en sentral ferdighet. Det er ikke bare snakk om grammatikk, men om å forstå den sosiale sammenhengen språket brukes i.
Steg 1: Vurder situasjonen. Spør deg selv hvem du snakker med, hva samtalen gjelder, og hvilken setting du er i. En klassediskusjon krever et annet språk enn en uformell samtale i friminuttet.
Steg 2: Velg riktig tiltaleform. I finsk bruker du sinä (du) til jevnaldrende og kjente, mens te (De) brukes i formelle sammenhenger eller til ukjente voksne. I kvensk finnes tilsvarende skiller.
Steg 3: Juster ordvalg og setningsstruktur. I uformelle samtaler er korte setninger og hverdagslige uttrykk naturlige. I mer formelle situasjoner bør du bruke fullstendige setninger, unngå slang og passe på at argumentene dine er tydelige.
Steg 4: Lytt og tilpass underveis. En god samtale er ikke en monolog. Merk deg hvordan den du snakker med uttrykker seg, og juster deg etter det.
En vanlig feil er å bruke uformelt språk i alle situasjoner, for eksempel å si minä haluun i stedet for haluaisin i en formell kontekst der en mer høflig form er forventet. Haluaisin tilsvarer «jeg ville gjerne» og er mykere og mer passende i formelle samtaler.
En annen feil er å oversette direkte fra norsk. Norske høflighetsfraser fungerer ikke alltid likt på finsk eller kvensk. Det finnes egne uttrykk og fraser du bør lære og øve på separat.
Mange elever er også redde for å snakke og venter til de er sikre. Men muntlig kommunikasjon krever at du tør å prøve. Feil er en del av læringen, og det er langt bedre å delta aktivt enn å tie stille.
Den mest effektive øvingen er å faktisk snakke. Finn en medelev, bruk læreren, eller søk opp samtalegrupper og ressurser på nett der du kan øve muntlig kvensk eller finsk.
Rollespill er et godt verktøy. Øv på konkrete situasjoner som å bestille noe, presentere deg selv på en formell måte, eller diskutere en sak med en ukjent person. Bytt roller slik at du øver på begge sider av en samtale.
Lytting er undervurdert. Hør på podkaster, nyhetssendinger eller filmer på finsk. Legg merke til hvordan folk tilpasser språket i ulike situasjoner, og prøv å imitere det du hører.
Skriv ned fraser og uttrykk som passer til formelle og uformelle situasjoner i to separate kolonner. Da bygger du en konkret «verktøykasse» du kan ta frem når du trenger det.
Du skal presentere et tema for klassen på finsk. Skriv en åpningssetning som passer til denne formelle situasjonen, og sammenlign med hvordan du ville åpnet den samme samtalen uformelt med en venn.
Fasit: Formell: Haluaisin kertoa teille tänään liikunnan merkityksestä nuorille. Uformell: Hei, puhutaan vähän liikunnasta, okei?
Steg 1: Identifiser situasjonen. Presentasjon for klassen er formell, samtale med venn er uformell. Steg 2: Velg tiltaleform. I den formelle versjonen brukes teille (til dere, høflig flertall), noe som signaliserer respekt. Steg 3: Juster ordvalg. Haluaisin (jeg ville gjerne) er høfligere enn haluaan (jeg vil). Den uformelle versjonen bruker kortere setning, direkte tiltale og det avslappede okei. Steg 4: Les setningene høyt og merk forskjellen i tonen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på kvensk eller finsk som andrespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Formelt finsk bruker høflighetsformer som haluaisin i stedet for haluan, og tiltaleformen te i stedet for sinä. Uformelt språk er kortere, mer direkte og bruker hverdagslige uttrykk og slang. Sammenhengen du er i avgjør hvilken stil som passer.
Te brukes i formelle situasjoner, til ukjente voksne eller eldre personer som et tegn på respekt. Sinä brukes til venner, jevnaldrende og folk du kjenner godt. I mange hverdagssituasjoner i Finland er sinä blitt mer vanlig også til ukjente, men i formelle sammenhenger er te fortsatt forventet.
Den beste måten er å snakke så mye som mulig, selv om du gjør feil. Øv med medelever, bruk læreren aktivt, hør på finsk radio eller podkaster, og prøv rollespill der du øver på ulike situasjoner som presentasjoner, diskusjoner og hverdagssamtaler.
Målet betyr at du skal klare å delta aktivt i samtaler på kvensk eller finsk og at du tilpasser hvordan du snakker etter formål og situasjon. Du skal beherske både uformelt og formelt språk, og vite når du skal bruke hva.
Kvensk og finsk er nært beslektede, men kvensk har utviklet seg delvis separat og har egne uttrykk og former. Høflighetsstrukturene likner, men du bør lære de spesifikke formene for det språket du studerer, og ikke anta at alt er identisk.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk Trinn: Vg1 SF Kompetansemål: Eleven skal kunne delta i samtaler og tilpasse språket til formål og situasjon. Nynorsk: Eleven skal kunne delta i samtaler og tilpasse språket til formål og situasjon. Kjerneelement: Muntlig kommunikasjon, Skriftlig kommunikasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
