Når du skriver en god tekst, er det ikke nok at innholdet er interessant. Setningene må henge sammen på en naturlig måte, tegnsettingen må være korrekt, og ordene må bøyes riktig, både på bokmål og nynorsk. Dette kompetansemålet handler om å beherske selve håndverket i skriving.
Funksjonell tekstbinding betyr at setningene henger godt sammen ved hjelp av bindeord, pronomen og variasjon i setningsoppbygging. Riktig tegnsetting og korrekt ordbøying på begge målformer er grunnleggende ferdigheter du trenger for å skrive tydelige og velformede tekster på 10. trinn.
Tekstbinding handler om hvordan setninger og avsnitt kobles sammen slik at leseren opplever teksten som sammenhengende og logisk. Når tekstbindingen fungerer, flyter teksten jevnt og leseren slipper å stoppe opp og lure på hva forfatteren mener.
Du bruker tekstbinding gjennom bindeord som «fordi», «derfor», «likevel», «dessuten» og «derimot». Du bruker også pronomen som erstatter ord som allerede er nevnt, for eksempel «han» i stedet for å gjenta «Per» hele tiden. I tillegg kan du variere setningsoppbyggingen og bruke gjentagelse av nøkkelord for å skape sammenheng.
Funksjonell tekstbinding betyr at du velger virkemidler som passer til teksttypen og formålet. I en argumenterende tekst trenger du bindeord som viser årsak og motsetning. I en fortelling trenger du ord som markerer tid og rekkefølge, som «først», «da» og «til slutt».
Tegnsetting er regler for når du bruker komma, punktum, kolon, semikolon, spørsmålstegn og utropstegn. Det viktigste er kommaet. Du setter komma foran bindeord i helsetninger, etter innskudd og leddsetninger som står først i setningen, og i oppramsinger. Unngå å sette komma bare fordi du tar en pause når du leser høyt.
Ordbøying betyr at du bøyer substantiv, verb, adjektiv og pronomen etter de reglene som gjelder. På bokmål skriver du for eksempel «en bil, bilen, biler, bilene», og på nynorsk «ein bil, bilen, bilar, bilane». Verb bøyes i tid: «skrive, skriv, skreiv, har skrive» på nynorsk, og «skrive, skriver, skrev, har skrevet» på bokmål.
Sidemål betyr den målformen du ikke bruker til daglig. For de fleste elever er det nynorsk. Det er ekstra viktig å lære de vanligste ordbøyingsmønstrene på nynorsk, siden mange feil skyldes at man blander inn bokmålsformer. Bruk ordliste aktivt, og lær deg de systemene som skiller seg mest fra bokmål.
En svært vanlig feil er å starte for mange setninger med «Jeg» eller samme bindeord, for eksempel «og» eller «men», slik at teksten virker ensformig. Varier setningsbyggingen ved å flytte leddsetningen foran, eller start med et adverb eller en preposisjonsfrase.
Mange setter komma foran «at» og «som» i alle tilfeller, noe som ikke alltid er riktig. Regelen er at du ikke setter komma foran «at» i setninger som «Jeg tror at det regner», men du setter komma foran «som» i ikke-avgrensende relativsetninger, som i «Per, som er en god venn, hjalp meg».
På nynorsk er det vanlig å bruke bokmålsformer uten å tenke over det. Typiske feil er å skrive «ikke» i stedet for «ikkje», «er» i stedet for «er» (dette er likt), eller «hun» i stedet for «ho». Lag deg en liten huskeliste over de formene du oftest tar feil på.
Den beste øvingen er å skrive mye og få konkret tilbakemelding. Etter at du har skrevet en tekst, les den høyt for deg selv. Hører du at setningene henger dårlig sammen, eller at noe virker rart, er det et tegn på at tekstbindingen kan forbedres.
Bruk en sjekkliste når du er ferdig: Har jeg variert bindeordene mine? Er det tydelig hva pronomenene viser til? Har jeg satt komma på riktig sted? Er alle ordene bøyd riktig etter målformen jeg skriver på? En slik gjennomgang gjør deg mer bevisst på egne mønster.
For ordbøying på nynorsk anbefales det å bruke Nynorskordboka på nett. Skriv inn grunnformen av et ord og se hele bøyningstabellen. Jo mer du slår opp, jo raskere lærer du mønstrene.
Rett opp denne teksten slik at den får bedre tekstbinding og korrekt tegnsetting: «Per gikk på skolen. Per likte ikke matte. Per var god i norsk. Per hadde mange venner.»
Fasit: Per gikk på skolen. Han likte ikke matte, men han var god i norsk og hadde mange venner.
Steg 1: Erstatt gjentakelsen av «Per» med pronomenet «han» der det er tydelig hvem som menes. Steg 2: Slå sammen setningene med bindeord som «men» og «og» for å skape flyt. Steg 3: Sett komma etter leddsetningen foran «men» for å markere setningsgrensen. Resultatet er en mer variert og sammenhengende tekst.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Tekstbinding er måten setninger og avsnitt kobles sammen på. Du oppnår god tekstbinding ved å bruke bindeord, pronomen og setningsvariasjon slik at teksten flyter naturlig og leseren forstår sammenhengen.
Du setter komma foran bindeord mellom to helsetninger, etter leddsetninger som kommer før hovedsetningen, og i oppramsinger. Unngå å sette komma bare fordi du puster eller tar en pause.
Bokmål og nynorsk har ulike bøyingsformer for substantiv, verb og pronomen. For eksempel heter det «hun» på bokmål og «ho» på nynorsk, og verb som «skrive» bøyes «har skrevet» på bokmål og «har skrive» på nynorsk.
Øv på de vanligste bøyningsmønstrene og bruk Nynorskordboka aktivt. Lag en huskeliste over former du ofte tar feil på, og les over tekstene dine spesielt med tanke på nynorske former etter at du er ferdig med å skrive.
Funksjonell tekstbinding betyr at du velger sammenbindende virkemidler som passer til formålet med teksten. I en argumenterende tekst bruker du ord som «derimot» og «derfor», mens du i en fortelling bruker tidsmarkører som «da», «etterpå» og «til slutt».
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk Trinn: 10. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål. Nynorsk: Eleven skal kunne skrive tekstar med funksjonell tekstbinding og riktig teiknsetjing og meistre rettskriving og ordbøying på hovudmål og sidemål. Kjerneelement: Skriftlig tekstskaping, Språket som system og mulighet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
