I matematikk på 7. trinn lærer du å samle inn tall og opplysninger, ordne dem systematisk og vise dem fram på en måte som er lett å forstå. Det er ikke nok å bare lage en fin figur. Du må også kunne forklare hvorfor du valgte akkurat den framstillingen, og hva dataene faktisk forteller.
Når du jobber med data, samler du inn informasjon, sorterer den og velger en framstilling som gjør det lett å lese og forstå. Tabeller gir oversikt over eksakte tall, mens diagrammer som søylediagram, kakediagram og linjediagram viser mønster og sammenhenger på en visuell måte.
Å logge data betyr at du registrerer og noterer opplysninger, for eksempel antall biler som kjører forbi skolen i løpet av en time, eller karakterene i klassen på en prøve. Å sortere betyr at du ordner dataene slik at de gir mening, for eksempel fra laveste til høyeste verdi.
Når du presenterer data, viser du dem fram i en tabell eller et diagram. Å lese data betyr at du tolker det som vises, altså at du kan si noe fornuftig om hva tallene betyr. Det viktigste tillegget på 7. trinn er at du skal begrunne valget ditt: hvorfor er akkurat dette diagrammet det beste for disse dataene?
Denne kompetansen bruker du ikke bare i matematikktimene. Aviser, nyheter, forskning og reklame er fulle av diagrammer og tabeller. Den som forstår slike framstillinger, kan vurdere informasjon kritisk og ikke bare tro på alt som vises.
Steg 1: Samle inn og logg dataene. Skriv ned det du observerer eller måler. Vær nøyaktig og konsekvent. Bruk gjerne en enkel registreringstabell med strek for hvert tilfelle.
Steg 2: Sorter og organiser. Grupper like verdier, tell opp og skriv resultatene inn i en ryddig tabell med tydelige kolonner og overskrifter.
Steg 3: Velg riktig framstilling. Søylediagram passer godt når du sammenligner kategorier, for eksempel favorittfarge i klassen. Linjediagram passer når du viser utvikling over tid, for eksempel temperaturen hver dag i en uke. Kakediagram passer når du vil vise andeler av en helhet, for eksempel hvor stor del av klassen som velger ulike aktiviteter.
Steg 4: Lag diagrammet. Gi det en tydelig tittel, merk aksene med hva de viser og hvilken enhet som brukes, og kontroller at skalaen er jevn og logisk.
Steg 5: Begrunn valget og les av resultatet. Forklar kort hvorfor du valgte denne framstillingen, og skriv minst en setning om hva diagrammet viser.
Mange glemmer å merke aksene. Uten aksebetegnelser vet leseren ikke hva tallene betyr. Husk alltid å skrive hva x-aksen og y-aksen viser, og ta med enheten, for eksempel antall elever eller grader Celsius.
En annen vanlig feil er ujevn skala. Hvis du hopper fra 0 til 5 til 15 til 20 på y-aksen, vil diagrammet gi et feil inntrykk av dataene. Skalaen skal alltid ha like store steg.
Noen velger kakediagram til alt. Kakediagrammet er bare egnet når du viser deler av en helhet, og alle delene til sammen utgjør 100 prosent. Hvis du sammenligner antall elever i ulike klasser, er søylediagram mye bedre.
Pass også på at tabellen er fullstendig. Hver rad og kolonne bør ha en overskrift, og alle kategorier må være med, ikke bare de største.
Den beste måten å lære dette på er å jobbe med data du selv synes er interessante. Tell noe rundt deg, for eksempel antall biler av ulike farger i gata, poengsummene dine i et spill en uke, eller hva klassekameratene diner spiser til lunsj.
Lag alltid minst to ulike diagrammer av samme data og sammenlign. Hvilket diagram gjør det enklest å se mønsteret? Det øver opp evnen til å begrunne valget.
Øv deg også på å lese andres diagrammer kritisk. Finn et diagram i en nettavis og still deg selv spørsmål: Hva viser diagrammet? Er skalaen rettferdig? Kan framstillingen gi et misvisende inntrykk? Dette gjør deg til en sterkere matematiker og en kritisk leser.
Klassen spurte 24 elever om hvilken idrett de liker best. Resultatet var: fotball 10, svømming 6, håndball 4, sykling 4. Lag en passende framstilling og begrunn valget.
Fasit: Søylediagram med fire søyler er et godt valg. Fotball: 10, svømming: 6, håndball: 4, sykling: 4.
Steg 1: Skriv dataene inn i en tabell med kolonner for idrett og antall elever. Steg 2: Tegn et søylediagram. Sett idretten på x-aksen og antall elever på y-aksen med skala fra 0 til 10 i steg på 2. Steg 3: Tegn en søyle for hver idrett med riktig høyde. Steg 4: Gi diagrammet tittelen 'Favorittidrett i 7a' og merk begge aksene. Steg 5: Begrunn valget: søylediagram passer fordi vi sammenligner fire separate kategorier, ikke deler av en helhet og ikke utvikling over tid. Vi kan enkelt se at fotball er klart mest populært.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på matematikk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Bruk kakediagram når du viser deler av en helhet og alle delene til sammen utgjør 100 prosent, for eksempel andelen elever som velger ulike aktiviteter. Bruk søylediagram når du sammenligner antall i ulike kategorier uten at de nødvendigvis skal summeres til en helhet.
En tabell viser de eksakte tallene organisert i rader og kolonner, og er best når du trenger nøyaktige verdier. Et diagram viser de samme dataene visuelt med figurer og er best når du vil se mønster, tendenser eller sammenligne kategorier raskt.
Det betyr at du forklarer hvorfor akkurat det diagrammet eller den tabellen du valgte er det beste alternativet for disse dataene. Du kan si noe om hva slags data det er, hva du vil vise fram, og hvorfor andre framstillinger hadde passet dårligere.
Ja, alltid. Uten tittel vet ikke leseren hva diagrammet handler om. Uten aksebetegnelser er det umulig å forstå hva tallene betyr. Dette er en del av å presentere data på en tydelig og korrekt måte.
Det betyr at du ikke bare ser på figuren, men at du tolker hva den forteller. Du leser av verdiene, sammenligner dem og trekker en konklusjon, for eksempel at en kategori er størst, at verdien stiger over tid, eller at to grupper er nesten like store.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i matematikk 1.–10. trinn Trinn: 7. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne logge, sortere, presentere og lese data i tabeller og diagrammer og begrunne valget av framstilling. Nynorsk: Eleven skal kunne logge, sortere, presentere og lese data i tabellar og diagram og grunngi valet av framstilling. Kjerneelement: Modellering og anvendingar (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
