I kostymesyingen må du kjenne stilhistorien for å skape kostymer som ser troverdige og gjennomtenkte ut. Hver tidsepoke hadde sin egen måte å kle kroppen på, og det handler både om hvilke snitt som ble brukt og hvordan plagg satt på kroppen. Når du forstår disse historiske prinsippene, kan du anvende dem både når du rekonstruerer gamle kostymer og når du designer nye.
Stilhistorie handler om hvordan klær var utformet i ulike tidsperioder. Som kostymesyer må du forstå hvordan snitt, passform og kroppsform endret seg gjennom historien, så du kan lage autentiske kostymer eller tolke historiske stilarter i moderne arbeid.
Stilhistorie er læren om hvordan mennesker kledde seg gjennom tidene. I kostymesyerfaget bruker du denne kunnskapen til å forstå hvorfor plagg var formet som de var. Fra middelalderens lange kjortler til 1920-tallets rette linjer og 1950-tallets sirlige kjoler, endret silhuetten seg betydelig.
Når du arbeider med kostymesyingen, må du kunne gjenkjenne og gjengi de karakteristiske trekkene ved ulike stilarter. Det betyr å vite hvor snittet skal gå, hvordan passformen skal ligge på kroppen, og hvilke detaljer som gjør at kostymet blir gjenkjennelig. Dette gjør kostymene dine autentiske og til hjelp for skuespillere som skal tolke sine roller.
Snitt handler om hvordan plagget er delt inn og konstruert. En mediæval kjortel hadde helt andre snittlinjer enn en 1980-talskjole. Snittvalg påvirker både hvordan stoffet faller og hvor plagget sitter på kroppen.
Passform er hvordan plagget faktisk sitter på kroppen når det er på. En trang passform fra 1800-tallet kan ikke byttes ut med en løs passform fra 1970-tallet uten at kostymet mister sitt historiske preg.
Silhuett er det samlede inntrykket av kroppens form når plagget er på. En times silhuett var helt annerledes enn 1920-tallets androgyne form. Du må lære å gjenkjenne disse silhuettene og kunne gjengi dem ved hjelp av korrekt snitt og passform.
Start med forskning. Finn kilder, bilder og beskrivelser av plagg fra den perioden du skal sy for. Lag en moodboard eller samlingsmappe der du dokumenterer detaljer som stofftyper, farger, snittlinjer og dekorasjoner.
Tegn eller finn mønstre som passer til stilen. Hvis du skal sy et 1920-talls kjole, trenger du mønstre som gir den rette silhuetten med lavt liv og løst passform. Du kan tilpasse standardmønstre ved å forstå hvilke linjer som er karakteristiske.
Test passformen på en mannekeng eller med stoff som ikke er så kostbart. Dette gjør at du kan justere før du bruker det endelige stoffet. Husk at kropper var eller mindre forskjellig fra i dag, så du må kanskje justere mønstre for moderne mennesker.
Tilsett med riktig stoff, fôr og detaljer. Et plagg fra 1800-tallet skal ikke sys med elastisk stoff eller moderne syntetikk hvis du vil ha autentisitet. Velg stoff som gjengir det historiske plaggets egenskaper.
Feil 1: Bruke for moderne passform. Mange begynner med å sys stramt og tett, men historiske plagg hadde ofte helt andre passformer. Sjekk kilder nøye før du begynner.
Feil 2: Ikke tilpasse mønstre til kroppen som skal bruke kostymet. Bare fordi et plagg fra 1850-tallet hadde en bestemt form, betyr ikke det at du kan sy nettopp det samme til en modern person. Du må forstå prinsippene og kunne tolke dem.
Feil 3: Glemme konteksten. Et kostyme skal fungere sammen med hele sceenen. Hvis alle andre kostymer er fra 1920-tallet, skal ditt også være det. Stilhistorie handler ikke bare om å vite hva som var pent, men også hva som passet sammen.
Feil 4: Ikke bearbeide detaljer. Små ting som knapper, sløyfer, søm og applikasjoner gjør at kostymet blir troverdigt. Historiske plagg hadde gjerne detaljer som vi ikke bruker i dag. Ta deg tid til å gjøre disse.
Start med en kjent stil. Velg en tidsperiode du liker, og sy flere plagg fra samme epoke. Med gjentaking lærer du mønstre og prinsipper lettere.
Bruk andre kostymesyeres arbeid som inspirasjon. Se hvordan profesjonelle løser utfordringer med passform og detaljer. Museer og filmhistorikere dokumenterer også kostymer som du kan studere.
Lag analyser av plagg. Ta et gammelt plagg eller et bilde av en historisk kjole, og tegn opp snittlinjene. Hvilke deler er det? Hvordan er det syet sammen? Dette tvinger deg til å virkelig forstå strukturen.
Sammenlign perioder. Sy samme type plagg fra to ulike århundrer. En hverdagskjole fra 1800-tallet versus 1950-tallet vil lære deg veldig mye om hvordan silhuetter og snitt endrer seg.
Du skal sy en kjole fra 1920-tallet til en teaterforestilling. Hvordan bruker du kunnskapen om stilhistorie?
Fasit: Du forsker på 1920-tallets karakteristiske silhuett med lavt liv og androgyn form, finner eller tegner mønstre som gir denne formen, tilpasser mønstre til skuespillerinnen sin kropp, velger lett stoff som henger naturlig, og legger til autentiske detaljer som frynser eller perler før du tester og justerer passformen.
Steg 1: Saml bilder av 1920-talls kjoler. Legg merke til den rette, androgyne silhuetten med lavt liv. Steg 2: Finn eller tegn mønstre som gir denne formen. Snittlinjene skal være rette, ikke kurvete. Steg 3: Mål skuespillerinnen nøye og tilpass mønstre til hennes kropp, ikke til et generelt mønster. Steg 4: Velg lett stoff som henger naturlig, ikke stivt. Steg 5: Sy på detaljer som frynser, perler eller kunstsilke som var typisk for perioden. Steg 6: Test passformen og juster om nødvendig før finalen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 kostymesyerfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Fordi kostymer skal se troverdige ut og fortelle en historie. Hvis skuespilleren skal fremstille en person fra 1800-tallet, må kostymet hennes være bygget etter datidens snitt og passform. Ellers brytes illusjonen for publikum.
Nei. Farge er ikke det viktigste. Snitt og passform er det som gjør et kostyme gjenkjennelig og historisk korrekt. En 1920-talls kjole og en 1950-talls kjole har helt ulike mønstre og silhuetter, selv om de er samme farge.
Du kan lage ditt eget basert på kilder og bilder. Start med et grunnmønster og endre snittlinjene. Tegn opp hvor du skal klippe, hvor semlinjene skal gå, og hvordan plagget skal henge. Prinsippene fra stilhistorien er det viktigste, ikke nøyaktig kopiering av et gammelt mønster.
Sammenlign med kilder og bilder fra perioden. Hvis plagget faller løst når det skal være stramt, eller omvendt, stemmer det ikke. Test på en mannekeng eller bok deg selv og sammenlign med kilder. Med erfaring lærer du å se forskjellen.
Som regel ikke, hvis målet er autentisitet. Hver periode hadde sin egen estetikk. Men i moderne teater eller film kan kunstnerisk frihet tillate det hvis det har et formål. Det viktige er at du forstår reglene før du bryter dem.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg3 kostymesyerfaget Trinn: Kostymesyerfaget Kompetansemål: Eleven skal kunne utforske stilhistoriens snitt, passform og silhuett og anvende denne kunnskapen i eget arbeid med framstilling av kostymer. Nynorsk: Eleven skal kunne utforske stilhistoriens snitt, passform og silhuett og anvende denne kunnskapen i eget arbeid med framstilling av kostymer. Kjerneelement: Funksjonalitet og holdbarhet, Mønsterforming og kroppsmanipulasjon, Kostymetilvirking (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
