I politikk bruker vi teorier og modeller for å få orden på kompliserte fenomener. En teori er en samling ideer som forklarer hvordan noe fungerer, mens en modell er en forenklet fremstilling av virkeligheten. Når du lærer å bruke disse verktøyene, blir du bedre til å forstå politiske hendelser og kunne argumentere for dine syn.
Statsvitenskapelige teorier er verktøy som hjelper oss å forstå hvordan politikk, makt og samfunn fungerer. Ved å bruke modeller og teorier kan du analysere virkelige politiske spørsmål mer systematisk og funnet.
Statsvitenskapelige teorier er systematiske forklaringer på hvordan politiske systemer, makt og samfunn fungerer. De bygger på observasjoner og logisk resonnement. Teorier hjelper oss å se mønstre og sammenhenger som ikke er åpenbare ved første øyekast.
En modell er en forenklet tegning eller beskrivelse av virkeligheten. For eksempel er en kart en modell av landet. I politikk bruker vi modeller for å gjøre kompliserte ting enklere å forstå. Modeller viser de viktigste delene og fjerner detaljer som ikke er relevante for det vi analyserer.
Noen kjente teorier og modeller er: pluralismeteori (flere grupper konkurrerer om makt), eliteteorien (små grupper styre), marxistisk teori (klassekamp og økonomi driver politikk), og institusjonsteorier (regler og organisasjoner påvirker politikk).
Først må du velge en teori eller modell som passer til spørsmålet du skal analysere. Spør deg selv: Hva handler dette om? Dreier det seg om maktfordeling, interesser, institusjoner eller noe annet? Velg en teori som belyser disse aspektene.
Deretter bruker du teorien som et lys du kaster på problemstillingen. La oss si at du analyserer miljøpolitikk. Pluralismeteori ville fokusere på hvilke interessegrupper som konkurrerer: naturvernorganisasjoner, industri og staten. Marxistisk teori ville vektlegge at økonomiske interesser (profitt) ofte vinner over miljøhensyn.
Til slutt vurderer du hva teorien forklarer godt og hva den ikke forklarer. Kombinerer du flere teorier, får du et mer rikt bilde av virkeligheten. Husk at teorier er hjelpemidler, ikke absolute sannheter.
La oss si at du skal analysere hvorfor det blir mindre penger til skolene. Du velger pluralismeteori som utgangspunkt.
Pluralismeteori sier at mange grupper konkurrerer om ressurser og makt. I skolepolitikken konkurrerer: lærerorganisasjonen (vil ha mer penger), arbeidsgiverorganisasjoner (vil spare på skatten), og foreldre (vil ha gode skoler). Staten må balansere disse interessene.
Med pluralismeteorien kan du spørre: Hvem vant denne kampen? Hvorfor? Har alle gruppers stemme blitt hørt? Klarte lærerne å få gehør for sine krav? Hvilken interesse fikk mest gjennomslag?
Du kunne også bruke institusjonsteorien: Hvordan påvirker budsjettreglene, politiske prosesser og sentraliseringen av makten hvor pengene blir fordelt? Hvordan kan endringer i systemet påvirke politikken?
Ikke behandl teorier som fasit. En teori forklarer noen ting godt, men ikke alt. Hvis du prøver å tvinge virkeligheten inn i en teori, går du glipp av viktige aspekter.
Ikke glem empirien. Teorier skal være nyttige forklaringer av virkeligheten, ikke abstrakte idealer. Sammenlign alltid hva teorien sier med faktiske data og eksempler.
Ikke bland teorier uten refleksjon. Om du bruker tre teorier samtidig uten å si noe om hvordan de forholder seg til hverandre, blir analysen forvirrende. Velg de mest relevante og forklar valget ditt.
Ikke glem å vurdere kritikk av teoriene. Hvilke innvendinger har kritikere mot teorien du bruker? Dette viser at du er kritisk og nyansert i synet ditt.
Start med å lese teoriene nøye og skriv ned de viktigste poengene dine egen ord. Ikke stol kun på læreboka. Finn artikler, dokumentarer eller nyheter som belyser teorien.
Ta en aktuell politisk sak og prøv å analysere den med ulike teorier. Hva ser du når du bruker pluralismeteori? Hva ser du med institusjonsteorien? Hva ser du hvis du tenker marxistisk? Skrivingen ned tankegangen din.
Diskuter med andre elever. Hvordan ville de analysert saken? Hva ser de som du ikke ser? Denne meningsutvekslingen tvinger deg til å begrunne valgene dine og refinere argumentasjonen.
Lager du ei analyse for skolen, må du vise at du forstår teorien ved å forklare hvordan du bruker den. Ikke bare navngi teorien, men forklar hvordan den hjelper deg å forstå problemstillingen.
Analyser norsk arbeiderpolitikk fra 1900 til 1945 ved bruk av minst en statsvitenskapelig teori. Forklar hva teorien forklarer og hva den ikke forklarer.
Fasit: Elevens analyse skal vise hvordan valgt teori (klasseteori, konfliktteori eller pluralisme) forklarer drivkrefter i norsk arbeiderpolitikk 1900-1945. Fasit viser konkrete eksempler som streiker og stemmerettskamp, og diskuterer teoriens styrker og svakheter. Konklusjonen må reflektere at en teori alene er utilstrekkelig.
1. Velg en teori som passer til spørsmålet (klasseteori, konfliktteori eller pluralisme passer alle her). 2. Forklar hva teorien sier (hvordan klassekamp eller gruppekompetisjon driver politikk). 3. Bruk konkrete eksempler fra norsk arbeiderpolitikk som viser teorien i praksis (kamp for stemmerett, fagorganisering, streiker). 4. Diskuter hva teorien forklarer godt og hva den mangler (økonomiske interesser ja, men nasjonale følelser kanskje ikke). 5. Konkluder med hvordan teorien hjelper deg å forstå perioden, men at du trenger flere teorier for fullt bilde.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på politikk og menneskerettigheter tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En teori er en systematisk forklaring på hvordan noe fungerer. En modell er en forenklet fremstilling av virkeligheten som viser de viktigste delene. En teori kan bruke modeller for å gjøre seg forståelig, men en teori er ofte bredere og dypere.
Tenk på hva spørsmålet handler om. Skal du analysere maktfordeling, bruker du pluralisme eller eliteteori. Skal du analysere hvordan økonomi påvirker politikk, bruker du marxistisk teori. Skal du forstå institusjonenes rolle, bruker du institusjonsteorien. Det kan være flere riktige valg.
Ja, det kan være veldig fruktbart. Men forklar hvordan teoriene henger sammen, og ikke bare opplist dem. Vis at du forstår hvordan de gir ulike perspektiver på samme fenomen.
Teorier er ikke absolutt sanne eller usanne. De er mer eller mindre nyttige for å forklare virkeligheten. En teori som forklarer mye, men har unntak, kan fortsatt være verdifull. Det viktigste er å være kritisk og vite hva teorien ikke forklarer.
Lærebøker i politikk og samfunnsfag dekker det meste. Du finner også artikler på nettet, podcaster om politisk teori, og dokumentarer som illustrerer teoriene i praksis. Start med det læreboka din anbefaler.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i politikk og menneskerettigheter Trinn: Politikk og menneskerettigheter Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke statsvitenskapelige teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke statsvitenskapelige teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger. Kjerneelement: Politisk teori og demokratiforståelse (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
