Alle levende språk er i bevegelse. Norsk har alltid blitt påvirket av andre språk, og norsk tegnspråk er et eget, fullt utviklet språk med sine egne særtrekk. Når språk møtes, skjer det noe: ord, uttale og grammatikk påvirkes. Å forstå dette gjør deg bedre rustet til å reflektere over ditt eget språk og andres.
Norsk har særtrekk som to skriftspråk, tonelag og bøyningssystem. Når norsk møter andre språk, som engelsk eller norsk tegnspråk, låner språkene ord, strukturer og uttrykk fra hverandre. Slike møter er en av de viktigste årsakene til at språk endrer seg over tid.
Kompetansemålet handler om to ting. For det første skal du kunne peke på konkrete særtrekk ved norsk, altså hva som skiller norsk fra for eksempel engelsk, arabisk eller norsk tegnspråk. For det andre skal du kunne forklare hva som skjer når to språksamfunn møtes, og hvorfor slike møter fører til at språk endrer seg.
Dette er viktig fordi du i arbeidslivet vil møte kolleger og kunder med ulik språkbakgrunn. Å forstå hvordan språk fungerer og endrer seg, gjør det lettere å kommunisere på tvers av forskjeller og å vise respekt for andres språk. Det gir deg også et klarere blikk på ditt eget norsk.
Norsk skiller seg fra mange andre språk på flere måter. Norsk har to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk, noe som er uvanlig i verden. Norsk har også tonelag, det vil si at ord kan bety forskjellige ting avhengig av om stemmen din går opp eller ned. Et klassisk eksempel er ordet 'bønder', som uttales ulikt alt etter om det betyr bønner eller bønder.
Norsk tegnspråk er ikke en visuell kopi av norsk, men et selvstendig språk med egen grammatikk. Der norsk bruker ordstilling og bøyninger for å vise hvem som gjør hva, bruker norsk tegnspråk rommet foran kroppen til å plassere personer og objekter. Ansiktsuttrykk og munnavlesning er grammatiske virkemidler, ikke bare tilleggsinformasjon.
Å sammenligne disse to språkene viser tydelig at 'grammatikk' kan se svært forskjellig ut fra språk til språk, og at det ikke finnes en naturlig eller overlegen måte å bygge opp et språk på.
Når to språksamfunn er i kontakt, skjer det gjerne tre ting: lånord, strukturell påvirkning og kodebytting. Lånord er det vanligste. Norsk har lånt ord fra lavtysk (handel), dansk (skriftspråk), fransk (mat og kultur) og nå i stor grad fra engelsk (teknologi og ungdomskultur). Ord som 'kul', 'selfie' og 'spare time' brukes av mange norsktalende i dag.
Strukturell påvirkning betyr at selve grammatikken endres over tid. For eksempel er 'jeg er glad for å se deg' i ferd med å bli brukt der man tradisjonelt sa 'jeg er glad for å se deg', men setningsstrukturer fra engelsk som 'dette er noe jeg er passionert om' er mer og mer vanlig blant unge.
Mellom norsk og norsk tegnspråk skjer også gjensidig påvirkning. Munnavlesning og håndalfabet er eksempler på at norsk tale og skrift har satt spor i tegnspråket. Omvendt har kontakten med tegnspråkbrukere økt bevisstheten om visuell kommunikasjon i samfunnet for øvrig.
En vanlig feil er å tro at bare ett av språkene påvirker det andre, at det er norsk som 'smitter' tegnspråket, eller at det bare er engelsk som endrer norsk. Språkpåvirkning går alltid begge veier. En annen feil er å blande språkendring med språkforfall: at språk endrer seg betyr ikke at det blir dårligere, det betyr at det lever.
For å øve best bør du lage sammenligninger selv. Velg et konkret trekk, for eksempel ordstilling, og undersøk hvordan det fungerer i norsk, engelsk og norsk tegnspråk. Bruk gjerne tabeller. Du kan også finne lånord i fagspråket ditt fra yrkesfaget og spore dem tilbake til opprinnelsesspråket. Det gir læringen en konkret og yrkesrelevant vinkling.
Sammenlign hvordan norsk, engelsk og norsk tegnspråk plasserer subjekt, verbal og objekt i en setning, og forklar hva dette viser om særtrekk ved hvert språk.
Fasit: Norsk og engelsk bruker begge SVO-ordstilling, men engelsk krever artikkel (an apple). Norsk tegnspråk bruker romlig plassering og rettet bevegelse i stedet for lineær ordstilling. Alle tre formidler samme mening, men med helt ulike grammatiske systemer som gjenspeiler hvordan hver språkform fungerer.
Steg 1: Skriv opp den norske setningen og merk hvert ledd (S, V, O). Steg 2: Gjør det samme på engelsk og noter hva som er likt og hva som er forskjellig, for eksempel at norsk ikke krever artikkel foran 'eple', men engelsk krever 'an'. Steg 3: Beskriv hvordan norsk tegnspråk løser det samme kommunikasjonsbehovet uten lineær ordstilling. Steg 4: Trekk en konklusjon: alle tre språkene formidler samme mening, men med helt ulike grammatiske midler.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med tegnspråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Norsk har to skriftspråk, tonelag og en grammatisk kjønnskategori med tre genus (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn). Engelsk mangler tonelag og har bare ett skriftspråk. Norsk bøyer verb etter tempus, men ikke etter person, mens engelsk delvis gjør begge deler.
Nei. Norsk tegnspråk er et eget språk med egen grammatikk der rommet foran kroppen og ansiktsuttrykk spiller grammatiske roller. Det er ikke en direkte oversettelse av norsk tale eller skrift.
Språk endrer seg når ulike språksamfunn er i kontakt med hverandre, når ny teknologi eller nye fenomener krever nye ord, og når yngre generasjoner bruker språket på nye måter. Endring er normalt og betyr ikke at språket forringes.
Et lånord er et ord som er hentet fra et annet språk og tilpasset det nye språkets lydmønster og grammatikk. Eksempler i norsk: 'pølse' fra lavtysk, 'sjåfør' fra fransk og 'trening' brukt i samme betydning som engelsk 'training'.
Kodebytting betyr at en person veksler mellom to eller flere språk i samme samtale, for eksempel mellom norsk og engelsk. Det er ikke et tegn på svakt språk, tvert imot viser det at brukeren behersker begge språkene og bruker dem strategisk.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med tegnspråk Trinn: Vg2 YF Kompetansemål: Eleven skal kunne sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk, inkludert tegnspråk, og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer. Nynorsk: Eleven skal kunne sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk, inkludert tegnspråk, og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer. Kjerneelement: Språket som system og mulighet, Språklig mangfold (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
