Når tunge maskiner kjører i skogen, kan de skade jordsmonnet, røttene og vannveiene på en måte som tar lang tid å reparere. Sporskader svekker skogens produksjonsevne og kan føre til erosjon og avrenning. Som skogfagarbeider er det din oppgave å vurdere risikoen og sette inn tiltak før og under arbeidet, slik at skaden holdes på et minimum.
Sporskader oppstår når tunge skogsmaskiner kjører på bløt eller sårbar mark og presser hjul- eller beltespor ned i jordsmonnet. For å forebygge må du vurdere terreng, jordfuktighet og bæreevne før hogst, og tilpasse kjøreruter, timing og utstyr deretter.
Sporskader er fysiske skader i skogmarka som oppstår når maskiner med stor akselbelastning kjører på bløt, frossen eller sårbar grunn. Jorda komprimeres, og det dannes dype spor som forstyrrer dreneringen og ødelegger fine røtter nær overflaten.
Konsekvensene kan være langvarige. Komprimert jord tar opp til flere tiår å hente seg inn igjen, og i mellomtiden vokser trærne dårligere. I tillegg kan sporene bli kanaler for overflatevann som fører til erosjon og næringsavrenning til bekker og vassdrag. Det gjør sporskader til et spørsmål om både økonomi, kvalitet og miljø.
God risikovurdering starter lenge før maskinen kjører inn i hogstfeltet. Du bør innhente informasjon om jordsmonn og løsmassetype i det aktuelle området. Finkornede masser som silt og leire holder på vann og tåler belastning dårlig, mens grovere masser som sand og grus er mer stabile.
Vær spesielt oppmerksom på tidspunkt for hogsten. Vår og høst er de periodene da risikoen for sporskader er størst, fordi telen er i ferd med å gå opp eller nedbøren er høy. Bruk gjerne kart over terrenget, befar området til fots og vurder fuktighet i jorda ved å trykke hælen ned noen steder. Bratt terreng, hellende areal mot vassdrag og områder med tett rotsystem er ekstra sårbare.
Det viktigste enkelttiltaket er å planlegge kjøretraseene på forhånd. Legg traseen langs de sterkeste partiene i terrenget, unngå forsenkninger og myrdrag, og sørg for at samme spor ikke brukes unødig mange ganger. En fast kjøretrase gjør at skaden konsentreres til ett område fremfor å spre seg.
Bruk av ris er svært effektivt. Kvister og topper fra felt virke legges i traseen og fordeler trykket fra maskinen over et større areal, slik at jorda ikke synker like dypt. Andre tiltak inkluderer å utsette hogsten til marka er tørr eller frossen, velge maskiner med lavt bakktrykk, og montere brede dekk eller belter. Dersom skade likevel oppstår, skal sporene utbedres og dreneringen gjenopprettes så raskt som mulig.
En vanlig feil er å undervurdere mengden fuktighet i jorda. Overflaten kan se tørr ut, men noen centimeter nede kan marka være mettet av vann. En annen feil er å gjenbruke eksisterende spor uten å legge nytt ris, slik at de eksisterende sporene graves enda dypere for hver kjøring.
Du øver best ved å koble teori direkte til praksis i felt. Øv på å lese terreng og jordfuktighet under ulike årstider, og delta aktivt i planleggingen av hogstoppdrag. Diskuter risikovurderinger med erfarne maskinførere og observer hva som skjer med marka når ulike tiltak brukes eller ikke brukes. Etterfølg gjerne en hogst fra planlegging til utbedring av eventuell skade, slik at du ser hele prosessen.
Du skal planlegge en hogst i et felt med middels hellende terreng der det har regnet mye de siste dagene. Jorda er siltholdig. Beskriv hvordan du går frem for å forebygge sporskader.
Fasit: Utsett om mulig til marka tørker opp, legg en fast kjøretrase langs de høyeste og fasteste delene av feltet, legg ut rislag i hele traseen, og velg maskin med lavt bakktrykk eller brede belter.
Steg 1: Vurder jordfuktighet ved å befare feltet til fots og trykke hælen ned i bakken. Steg 2: Siltholdig jord kombinert med mye nedbør gir høy risiko, så vurder om hogsten kan utsettes. Steg 3: Hvis hogsten ikke kan utsettes, kartlegg de fasteste partiene og tegn en kjøretrase som unngår forsenkninger og fuktdrag. Steg 4: Planlegg risutkjøring langs traseen før maskinen kjører inn. Steg 5: Følg med under hogsten og juster traseen hvis nye risikopunkter oppdages.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 skogfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Sporskader er dype hjul- eller beltespor som oppstår når tunge skogsmaskiner kjører på bløt eller sårbar mark. De komprimerer jorda, ødelegger røtter og kan forstyrre dreneringen i skogmarka.
De viktigste tiltakene er å legge faste kjøretraseer, bruke ris i sporet for å fordele trykket, velge riktig tidspunkt for hogst og bruke maskiner med lavt bakktrykk. God planlegging før hogsten starter er avgjørende.
Ris er kvister og topper fra felt virke som legges ut i kjøretraseen. De fordeler vekten fra maskinen over et større areal og hindrer at hjulene trykker like dypt ned i jorda.
Risikoen er størst om våren når telen smelter og om høsten ved mye nedbør. Da er jorda mettet av vann og tåler lite belastning. Frossen mark eller tørr sommermark gir best bæreevne.
Kompetansemålet sier at eleven skal kunne vurdere risiko for sporskader og iverksette tiltak for å forebygge dem. Det handler om å kombinere faglig kunnskap om jordsmonn og terreng med praktiske tiltak i felt.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i Vg3 skogfaget Trinn: Vg3 skogfaget Kompetansemål: Eleven skal kunne vurdere risiko for og iverksette tiltak for å forebygge sporskader. Nynorsk: Eleven skal kunne vurdere risiko for og iverksette tiltak for å forebygge sporskader. Kjerneelement: Skogen som ressurs, Yrkesutøvelse i skogen, Sikkerhet og kvalitet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
