Å skrive godt handler ikke bare om rettskriving og grammatikk. Du må også vite hvilken type tekst du skriver og hva den skal gjøre. En fortelling har et annet formål enn et leserbrev, og en beskrivelse ser annerledes ut enn en refleksjonstekst. Når du kjenner de ulike sjangrene, blir skrivingen din tydeligere og mer målrettet.
På 7. trinn skal du kunne skrive i ulike sjangre, det vil si teksttyper med ulike formål. Du beskriver når du vil forklare noe, forteller når du vil skildre hendelser, argumenterer når du vil overbevise, og reflekterer når du tenker høyt og vurderer noe grundig.
En sjanger er en teksttype med bestemte kjennetegn og et bestemt formål. Når du vet hvilken sjanger du skriver i, vet du også hva leseren forventer og hva teksten skal oppnå.
Beskrivende tekst forteller hvordan noe ser ut, høres ut eller oppleves. Fortellingen tar leseren med gjennom en hendelse med handling og spenning. Argumenterende tekst prøver å overbevise leseren om noe. Reflekterende tekst tenker grundig over et tema, stiller spørsmål og vurderer ulike sider.
Disse fire formålene, å beskrive, fortelle, argumentere og reflektere, kan også blandes i en og samme tekst. En kronikk kan for eksempel både argumentere og reflektere.
Beskrivelse: Bruk sanselige detaljer. Hva ser, hører, kjenner eller lukter du? Skriv presist og konkret. Et godt tips er å starte med helheten og så zoome inn på detaljer.
Fortelling: Bygg opp en handling med begynnelse, midtdel og slutt. Introduser personer og sted tidlig. Skape spenning ved å bruke dialog, tanker og følelser. La noe forandre seg fra start til slutt.
Argumenterende tekst: Start med en klar påstand om hva du mener. Gi minst to grunner som støtter påstanden, og bruk eksempler som bevis. Avslutt med en oppsummering av standpunktet ditt.
Refleksjon: Still spørsmål du ikke har enkle svar på. Vurder flere sider av saken. Bruk formuleringer som «på den ene siden», «på den andre siden» og «jeg lurer på om». Avslutt gjerne med en konklusjon, men det er også lov å la noe stå åpent.
En vanlig feil er å blande formål uten å tenke over det. Hvis oppgaven ber deg argumentere, skal du ikke bare fortelle hva som skjedde. Les alltid oppgaven nøye og spør deg selv: hva vil denne teksten gjøre?
Mange glemmer å tilpasse språket til sjangeren. En refleksjonstekst kan godt ha et personlig og litt undrende språk, mens et argumenterende innlegg bør være klart og direkte.
En annen feil er å hoppe rett inn i teksten uten en klar innledning. Leseren trenger å bli orientert tidlig, uansett sjanger. Fortell hva teksten handler om eller sett scenen i de første setningene.
Skriv korte tekster med ett formål om gangen. Ta et tema du kjenner, for eksempel skolen din, og skriv en kort beskrivelse av den, deretter en liten fortelling som foregår der, og til slutt et avsnitt der du argumenterer for eller mot en regel på skolen.
Les eksempeltekster i læreboka eller i aviser og spør deg selv: hva er formålet her? Er dette en fortelling, en argumentasjon, en beskrivelse eller en refleksjon? Å lese med blikk for sjanger gjør deg til en bedre skriver.
Be en voksen eller en medelev lese teksten din og si tilbake hva de oppfattet som tekstens formål. Stemmer det med det du ønsket? Det gir deg verdifull tilbakemelding.
Skriv en kort argumenterende tekst om hvorfor elever bør ha mer frilek i skoledagen.
Fasit: Elever bør ha mer frilek i skoledagen. For det første gir fri lek hjernen hvile, slik at man konsentrerer seg bedre i timene etterpå. For det andre lærer man sosiale ferdigheter når man leker sammen med andre. Forskning viser at lek gjør elever gladere og mindre stresset. Derfor er frilek viktig for både læring og trivsel.
Steg 1: Start med en klar påstand, her er den i første setning. Steg 2: Gi minst to grunner, markert med «for det første» og «for det andre». Steg 3: Legg til et eksempel eller en referanse som styrker argumentet. Steg 4: Avslutt med en konklusjon som gjentar standpunktet ditt med litt andre ord.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med tegnspråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En fortelling har en handling som beveger seg fremover i tid, med hendelser og personer som opplever noe. En beskrivelse stopper opp og forklarer nøye hvordan noe ser ut eller oppleves, uten at det nødvendigvis skjer noe.
Å reflektere betyr å tenke grundig over noe og vurdere det fra flere sider. I en reflekterende tekst stiller du spørsmål, ser på ulike muligheter og viser at du ikke bare tar ting for gitt.
Start med en tydelig påstand om hva du mener. Gi to eller tre grunner som støtter påstanden, og bruk eksempler. Avslutt med en konklusjon der du oppsummerer standpunktet ditt.
Det avhenger av hva læreren din ber om. Kompetansemålet gjelder uansett skriftspråk, så du kan øve på beskrivelse, fortelling, argumentasjon og refleksjon både på bokmål og nynorsk.
Les oppgaveformuleringen nøye og let etter nøkkelord som «beskriv», «fortell», «argumenter» eller «reflekter». Disse ordene peker direkte på hvilken sjanger og hvilket formål teksten skal ha.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med tegnspråk Trinn: 7. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål. Nynorsk: Eleven skal kunne beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål. Kjerneelement: Skriftlig tekstskaping (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
