I sikkerhetsfaget er det avgjørende å kunne vurdere om en person er ruspåvirket og handle på riktig måte. Ulike rusmidler gir ulike symptomer, og en feil vurdering kan få alvorlige konsekvenser. God kommunikasjon er like viktig som kunnskap om rus, fordi måten du møter personen på avgjør ofte hvordan situasjonen utvikler seg.
En sikkerhetsvakt må kunne kjenne igjen tegn på rus, som endret atferd, ustøhet eller usammenhengende tale, og handle rolig og profesjonelt. Det innebærer å vurdere situasjonen, kommunisere tydelig og iverksette riktige tiltak uten å eskalere konflikten.
Som sikkerhetsvakt møter du jevnlig personer som er påvirket av alkohol, narkotika eller andre rusmidler. For å gjøre jobben din trygt og forsvarlig må du vite hva du ser etter og hva du skal gjøre. Kompetansemålet krever at du kan beskrive symptomene på ulike typer rus og sette i verk konkrete tiltak.
Kunnskap om rus handler ikke bare om å avvise folk. Det handler om å beskytte personen selv, andre tilstedeværende og deg selv. En ruspåvirket person kan være uforutsigbar, sårbar eller i medisinsk fare, og da er faglig kunnskap og rolig opptreden det viktigste verktøyet du har.
Alkohol er det vanligste rusmidlet og kjennetegnes ved ustø gange, sløret tale, rødlige øyne og redusert hemning. Personen kan virke euforisk, aggressiv eller apatisk avhengig av hvor mye som er inntatt.
Sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain gir rastløshet, stort pupiller, høyt aktivitetsnivå og gjerne overdreven pratsomhet. Personen kan virke paranoid eller få raske humørsvingninger. Cannabis gir ofte røde øyne, langsomme bevegelser, latter uten åpenbar grunn og nedsatt reaksjonsevne. Pupillene kan være normale eller lett utvidede. Opioider som heroin eller sterke smertestillende gir svært trange pupiller, sløvhet, langsom pust og i alvorlige tilfeller bevisstløshet. Dette er potensielt livstruende og krever rask medisinsk hjelp. Hallusinogener som LSD kan gi desorientering, vrangforestillinger og sterk uro. Personen kan reagere uventet og uforutsigbart på omgivelsene.
Steg 1: Observasjon. Legg merke til atferd, tale, bevegelse og utseende før du nærmer deg. Vurder om personen er aggressiv, apatisk eller i medisinsk fare. Del vurderingen med kolleger om mulig.
Steg 2: Kommunikasjon. Ta kontakt rolig og respektfullt. Bruk et enkelt, tydelig språk. Unngå konfronterende spørsmål eller anklagende tone. Si for eksempel: Hei, jeg ser at du har det litt tungt akkurat nå. Kan jeg hjelpe deg? En verdig og ikke-truende tilnærming reduserer faren for eskalering.
Steg 3: Vurder tiltak. Avhengig av situasjonen kan tiltakene være å be personen forlate stedet, kontakte helsepersonell, tilkalle politiet eller yte førstehjelp mens du venter på hjelp. Aldri la en bevisstløs person ligge på ryggen.
Steg 4: Dokumentasjon. Etter hendelsen skal du loggføre hva du observerte, hva du gjorde og hvem du varslet. God dokumentasjon er viktig for oppfølging og for din egen rettssikkerhet.
En vanlig feil er å forveksle rus med sykdom. Lavt blodsukker, epilepsi eller psykisk krise kan likne på ruspåvirkning. Vær derfor forsiktig med å konkludere for raskt, og vurder alltid om personen trenger medisinsk hjelp.
En annen feil er å bruke for mye makt eller for konfronterende kommunikasjon tidlig i situasjonen. Dette kan provosere frem aggresjon og gjøre situasjonen farligere enn nødvendig. Øv deg på å holde roen og bruke stemmen rolig, selv når du er spent.
Den beste måten å øve på er å gjennomføre rollespill med medelever der en spiller ruspåvirket person og en annen spiller sikkerhetsvakt. Gå gjennom de ulike rusmiddelkategoriene og tren på å tilpasse kommunikasjonen til symptomene du ser. Be læreren eller en erfaren vakt gi tilbakemelding på kroppsspråk og ordvalg.
Du er på vakt i et kjøpesenter. En ung mann sitter sammensunket på en benk. Han har svært trange pupiller, puster sakte og reagerer ikke når du sier hei. Hva gjør du?
Fasit: Ring 113 umiddelbart og legg personen i stabilt sideleie mens du venter på ambulansen.
Steg 1: Symptomene, trange pupiller, sakte pust og manglende respons, tyder på opioidpåvirkning, som kan være livstruende. Steg 2: Du ringer 113 og forteller hva du ser og hvor du er. Steg 3: Du legger personen i stabilt sideleie slik at han ikke kveles om han kaster opp. Steg 4: Du blir hos personen, holder luftveiene frie og gir informasjon til ambulansepersonellet når de ankommer. Steg 5: Du dokumenterer hendelsen i vaktrapporten etterpå.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 sikkerhetsfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Det kan være vanskelig å skille, og derfor skal du alltid vurdere om personen trenger medisinsk hjelp. Tegn som bevisstløshet, svært langsom pust eller kramper krever at du ringer 113 uansett hva årsaken er.
Ustø gange, sløret tale, rødlige øyne og redusert hemning er typiske tegn. Personen kan virke euforisk, aggressiv eller svært trett avhengig av hvor mye alkohol som er inntatt.
Hold deg rolig, hold avstand og unngå konfronterende kroppsspråk. Snakk med lav og tydelig stemme. Tilkall kolleger eller politiet om situasjonen eskalerer, og prioriter din egen sikkerhet.
Ja. Dersom personen er bevisstløs eller har livstruende symptomer, er du forpliktet til å yte nødvendig hjelp og varsle nødetatene. Dette gjelder uavhengig av årsaken til tilstanden.
Sentralstimulerende midler gir høyt aktivitetsnivå, store pupiller og rastløshet. Opioider gir det motsatte: sløvhet, trange pupiller og langsom pust. Opioidpåvirkning er ofte mer akutt livstruende.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg3 sikkerhetsfaget Trinn: Sikkerhetsfaget Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre rede for symptomer på ulike typer rus og gjennomføre tiltak for å håndtere ruspåvirkede personer. Nynorsk: Eleven skal kunne gjøre rede for symptomer på ulike typer rus og gjennomføre tiltak for å håndtere ruspåvirkede personer. Kjerneelement: Kommunikasjon og relasjoner (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
