Når noen skriver en kronikk, en kommentar eller en tale, bruker de bevisste grep for å påvirke leseren. Disse grepene kalles retoriske appellformer, og de finnes i alle sakprosatekster. Å kjenne dem igjen og forstå hvordan de virker, gjør deg til en skarpere og mer kritisk leser. På Vg1 forventes det at du ikke bare finner appellformene, men også kan reflektere over hvorfor de brukes og hvilken effekt de har.
Retoriske appellformer er måter en skribent overbeviser leseren på. Ethos handler om troverdighet, pathos om følelser og logos om fakta og logikk. Når du analyserer sakprosa, ser du etter hvordan disse appellformene brukes, og hvilke språklige grep som forsterker dem.
Retorikk er læren om overbevisende kommunikasjon. Den greske filosofen Aristoteles beskrev tre appellformer som avsendere bruker for å nå frem til mottakeren: ethos, pathos og logos. Disse tre finnes i all sakprosa, enten det er en aviskommentar, en politisk tale eller et debattinnlegg.
Ethos handler om avsenderens troverdighet og karakter. Når en lege skriver om helse, eller en politiker understreker sin erfaring, bruker de ethos. Pathos appellerer til leserens følelser, for eksempel ved å fortelle en rørende historie eller bruke sterke ord som vekker engasjement. Logos er den logiske og faktabaserte overbevisningen, der statistikk, eksempler og fornuftige argumenter er de viktigste redskapene.
Å forstå appellformene er viktig fordi det hjelper deg å vurdere om en tekst er troverdig, om argumentene holder vann, og om forfatteren prøver å manipulere deg følelsesmessig i stedet for å argumentere saklig.
Første steg er å lese teksten grundig og merke deg hva slags tekst det er, hvem som har skrevet den, og hva formålet ser ut til å være. En kronikk i en avis har et annet formål enn en informasjonsbrosjyre fra en statlig etat.
Andre steg er å lete etter de tre appellformene. For ethos: presenterer forfatteren seg som ekspert, bruker hen personlig erfaring, eller nevner hen anerkjente kilder? For pathos: finnes det følelsesladde ord, dramatiske eksempler, eller henvender teksten seg direkte til leseren med «du»? For logos: brukes det statistikk, faglige begreper, klare årsak-virkning-sammenhenger eller logiske resonnementer?
Tredje steg er å se på de konkrete språklige virkemidlene. Metaforer, gjentakelse, retoriske spørsmål, kontraster og direkte henvendelse er eksempler på virkemidler som forsterker appellformene. En metafor kan gjøre en logisk påstand mer følelsesladd, mens en gjentakelse kan bygge opp avsenderens autoritet.
Fjerde steg er det viktigste på Vg1: refleksjon. Du skal ikke bare liste opp hva du finner, men vurdere hvorfor forfatteren gjør disse valgene, og hvilken effekt det har på deg som leser. Virker teksten overbevisende? Er noen virkemidler mer effektive enn andre i denne sammenhengen?
En svært vanlig feil er å bare navngi appellformene uten å forklare dem. Det holder ikke å skrive «teksten bruker pathos». Du må vise til konkrete eksempler fra teksten og forklare hvordan de skaper en følelsesmessig effekt.
En annen feil er å blande sammen appellform og virkemiddel. Et retorisk spørsmål er et språklig virkemiddel, ikke en appellform i seg selv. Det retoriske spørsmålet kan brukes til å skape ethos, pathos eller logos, avhengig av sammenhengen. Vær presis i ordbruken.
Mange elever glemmer også at de fleste tekster bruker alle tre appellformene samtidig, bare i ulik grad. Ikke konkluder med at en tekst «bare bruker logos» hvis det finnes følelsesladde ord et sted. Beskriv heller hvilken appellform som dominerer, og forklar hvorfor.
Til slutt: unngå å skrive generelt om retorikk uten å knytte analysen til den konkrete teksten du har foran deg. Analysen din skal alltid være forankret i teksteksempler med sitathenvisninger.
Den beste måten å bli god på dette er å lese mye sakprosa med analyseblikket på. Ta en aviskommentar eller en tale og skriv ned i margen hver gang du ser ethos, pathos eller logos. Prøv å sette ord på hvorfor du plasserer eksempelet der du gjør.
Øv deg på å skrive korte analysenotater. Ta et avsnitt på fem til ti linjer fra en valgkamptale eller en debattartikkel, og skriv en analyse på ti til femten linjer der du bruker fagbegrepene korrekt og kobler dem til teksteksempler.
Det hjelper også å sammenligne to tekster om samme tema. Når en politiker og en forsker skriver om klimaendringer, vil de bruke appellformene svært ulikt. Å forklare disse forskjellene gir deg trening i å reflektere over sammenheng mellom avsender, formål og retoriske valg.
Snakk gjerne med noen om en tekst du har lest. Å sette ord på hva som overbevisning deg, eller hva som virket uærlig, er en god måte å skjerpe den kritiske sansen din på.
Analyser dette utdraget fra en kronikk: «Som lege har jeg sett hundrevis av pasienter ødelegge helsa si med søvnmangel. Hvert år mister vi millioner av arbeidsdager på grunn av tretthet. Er det ikke på tide at vi tar dette på alvor?»
Fasit: Pathos vises ved følelsesladde ord som «ødelegge» og gjennom det retoriske spørsmålet som inviterer leseren til å reflektere. Kombinasjonen av legeautoriteten, konkrete tall og det appellerende spørsmålet skal få leseren til å handle og ta søvnmangel alvorlig.
Steg 1: Les setning for setning og spør deg hvem som snakker og hva formålet er. Steg 2: Finn ethos ved å se etter tegn på troverdighet, her «som lege». Steg 3: Finn logos ved å se etter tall og fakta, her «millioner av arbeidsdager». Steg 4: Finn pathos ved å se etter følelsesladde ord og grep, her «ødelegge» og det retoriske spørsmålet. Steg 5: Reflekter over effekten. Det retoriske spørsmålet inviterer leseren inn og gjør appellen mer personlig, noe som forsterker pathos-effekten.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med samisk som førstespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Ethos handler om avsenderens troverdighet, pathos appellerer til leserens følelser, og logos bruker fakta og logikk for å overbevise. De fleste tekster bruker alle tre, men i ulik grad avhengig av formål og målgruppe.
Språklige virkemidler er bevisste stilistiske grep som metaforer, gjentakelse, retoriske spørsmål, alliterasjon og kontraster. I sakprosa brukes de for å gjøre teksten mer overbevisende, engasjerende eller lettfattelig.
Presenter teksten kort, finn eksempler på ethos, pathos og logos, koble hvert eksempel til et konkret sitat, og reflekter over hvilken effekt virkemidlene har på leseren. Husk at det ikke er nok å navngi, du må forklare og vurdere.
Nei. Appellformene er de tre overordnede strategiene: ethos, pathos og logos. Retoriske virkemidler er de konkrete språklige grepene, som retoriske spørsmål eller gjentakelse, som brukes til å styrke en eller flere av appellformene.
Alle sakprosatekster med et overbevisende formål bruker retorikk. Det gjelder kronikker, kommentarer, taler, debattinnlegg, leserinnlegg og reklametekster. Selv informasjonstekster gjør retoriske valg, for eksempel gjennom valg av eksempler og språklig tone.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Trinn: Vg1 studieforberedende Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster. Nynorsk: Eleven skal kunne gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster. Kjerneelement: Kritisk tilnærming til tekst, Språket som system og mulighet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
