Når vi lærer historie, bruker vi begreper som Antikken, Middelalderen og Renessansen. Men hvorfor deler historikere fortiden inn på denne måten? Og er det bare en riktig måte å gjøre det på? I denne leksjonen skal du forstå hvorfor periodisering er viktig, og hvordan du selv kan dele historien inn på grunnlag av ulike kriterier.
Historikere deler fortiden inn i perioder for å skape orden og forståelse. Vi bruker ulike kriterier som teknologi, politikk, samfunn eller kultur til å markere når noe endret seg betydelig. Samme tidsrom kan periodiseres på flere måter avhengig av fokus.
Periodisering betyr å dele fortiden inn i mindre deler eller tidsrom. Det gjør vi fordi mennesket har behov for struktur og mønster. Når vi ser på tusen år som en periode, blir det lettere å forstå hva som var likt, hva som endret seg, og hvorfor.
Historikere bruker periodisering som et verktøy for å finne sammenhenger og mening. Ved å gruppere årene i perioder, kan vi se hvilke hendelser som hørte sammen, hvilke ideer som påvirket en tid, og hvordan samfunnet endret seg. Det hjelper også oss som lærer og elever å huske historien bedre.
Viktig: Det finnes ikke en eneste riktig måte å periodisere på. Historikere kan være uenige om hvor grensene skal gå og hva som definerer en periode. Det viser at historieskriving er tolking og perspektiv, ikke bare fakta.
Du kan periodisere historien etter mange ulike kriterier. De vanligste er: politiske hendelser (maktskifter, revolusjoner), teknologiske endringer (oppfinnelser, industri), kulturelle skifter (kunstretninger, ideer), religiøse endringer (spredning av religioner), eller samfunnsstruktur (slavesamfunn til feudalisme til kapitalisme).
Hvis du fokuserer på politikk, kan du merke at romersk styre endte omkring 476 e.Kr., og det markerer slutten på Antikken i Europa. Hvis du isteden fokuserer på teknologi, kan det samme århundret være mindre viktig enn da stål ble fremstilt eller jernbanen ble oppfunnet.
For Afrika, Asia eller Amerika ville periodene se helt annerledes ut, fordi deres historier ikke følgte de samme politiske eller kulturelle rytmene som Europa. Det viser at den periodiseringen vi lærer, er europeisk-sentrert og reflekterer perspektivet til de som skrev historien først.
Når du skal periodisere en periode eller et område, start med å spørre deg selv: Hva vil jeg fokusere på? Politikk? Teknologi? Kultur? Kjønn? Religion? Dit valg av kriterium vil forme hele periodiseringen din.
Samle så data om det kriteriet du valgte. For eksempel, hvis du ser på teknologiske endringer i Norge fra 1500 til 1900, må du finne ut når de store oppfinnelser og endringer skjedde. Når ble stål og jernbanen introdusert? Når kom elektrisiteten? Når begynte industrialiseringen?
Når du har informasjonen, mark de punktene der noe endret seg radikalt eller signifikant. Det er grensene for dine perioder. Gi hver periode et navn som forklarer hva som definerer den.
En vanlig feil er å tro at periodene som står i lærebøkene er naturlige eller objektive. De er det ikke. De er menneskers valg om hvordan man skal se på historien. Midt Midtelalderen startet ikke fordi det var noe som endre seg magisk på år 500 eller 1500, men fordi noen historikere bestemte at det var en god måte å dele fortiden inn på.
En annen feil er å tro at hele verden går gjennom samme perioder samtidig. Renessansen skjedde først i Italia og senere i Norden. Den industrielle revolusjonen startet i England og spredte seg. Når du periodiserer, må du være klar på hvilket område eller kultur du snakker om.
Unngå også å se på historien som en rett linje fra primitive til moderne. Periodisering kan lett bli lineær og framskrittsorientert. Husk at mennesker i hver periode opplevde sin egen tid som kompleks, ikke som en fase på vei mot noe bedre.
Periodiser norsk historie fra 1800 til 2000 på grunnlag av to ulike kriterier: politikk og teknologi. Tegn opp hvor grensene går.
Fasit: Politisk: 1814 union med Sverige, 1905 uavhengighet, 1940-1945 okkupasjon, 1945-1989 kald krig, 1990-2000 EU og globalisering. Teknologisk: 1800-1880 industrialisering, 1880-1945 elektrifikasjon, 1945-1975 modernisering, 1975-2000 datarevolusjonen. Periodiseringene er ulike fordi de vektlegger forskjellige områder.
1: Velg kriterium (politikk eller teknologi). 2: Samle informasjon om når store endringer skjedde innenfor det kriteriet. 3: Marker de år eller tiårene der endringene var radikale nok til å markere en ny periode. 4: Gi hver periode et navn. 5: Legg merke til at de to periodiseringene ikke stemmer overens. Det er fordi de fokuserer på ulike aspekter av samme tid. Begge er gyldige, men de gir ulike forståelser av norsk historie.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på historie tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Det er tradisjonell europeisk periodisering som historikere brukte fra 1800-tallet. Den fokuserer på vesteuropeisk politikk, religion og kultur. Det er nyttig, men ikke universelt eller objektiv. Andre deler av verden har helt andre periodiseringer.
Ja, så lenge du forklarer hvilket kriterium du bruker og hvorfor grensene går der de gjør. Vurder at læreren vil forstå dine valg og se at du har tenkt gjennom det. Bruk også kjente periodiseringer som sammenligning.
Nei, ikke helt. Selv store historiske hendelser tolkes forskjellig av ulike historikere og ulike kulturer. En periode som er viktig i en sammenheng kan være irrelevant i en annen. Det viser at historieskriving alltid har perspektiv.
Det er helt greit! Du kunne for eksempel periodisere på grunnlag av kvinners rettigheter, kunst, eller miljø. Hvis du kan begrunne det og finne kilder, viser det kritisk tenkning og originalitet.
Det er et viktig spørsmål. Europeisk periodisering dominerer fordi europeere skrev de fleste historibøkene. I dag prøver historikere å inkludere flere perspektiver og periodiseringer fra Afrika, Asia, Amerika og andre steder.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i historie fellesfag Trinn: Vg2 studieforberedende Kompetansemål: Eleven skal kunne reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier. Nynorsk: Eleven skal kunne reflektere over kvifor historikarar deler inn fortida i periodar, og vurdere korleis vi kan periodisere fortida på grunnlag av ulike kriterium. Kjerneelement: Historisk empati, sammenhenger og perspektiver (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
