I naturen lever ingen organismer helt for seg selv. Planter, dyr, sopp og bakterier er koblet sammen gjennom hva de spiser og hvem som spiser dem. Et næringsnett er et kart over disse forbindelsene, og det hjelper oss å forstå hva som skjer i naturen når en art forsvinner eller en ny kommer til.
Et næringsnett viser hvordan energi og næring flyter mellom organismer i et økosystem. Det består av mange næringskjeder som er koblet sammen. Planter produserer energi fra solen, planteetere spiser plantene, og rovdyr spiser planteeterne. Slik henger alt liv i naturen sammen.
Et næringsnett er en samling av næringskjeder som er flettet inn i hverandre. En næringskjede viser en enkel rekke fra plante til plantespiser til rovdyr, for eksempel: gress, mus, rev. Men i virkeligheten spiser reven også fugl, og musen spiser også insekter. Alle disse forbindelsene til sammen danner et næringsnett.
Næringsnett hjelper oss å forstå samspillet i naturen. Hvis en art forsvinner, kan det få konsekvenser langt utover det vi først tenker. Derfor er næringsnett et nyttig verktøy for å diskutere alt fra naturvern til klimaendringer.
Det første du gjør er å finne produsentene. Det er planter, alger og andre organismer som lager sin egen mat ved hjelp av sollys. De danner grunnlaget i nettverket og skrives gjerne nederst på arket.
Deretter finner du primærkonsumentene, altså dyrene som spiser plantene. Tegn en pil fra planten til dyret. Pilen peker alltid mot den som spiser, fordi den viser retningen energien flyter.
Neste steg er å legge til sekundærkonsumenter, som spiser planteeterne, og eventuelt tertiærkonsumenter som spiser disse igjen. Til slutt kan du legge til nedbrytere som sopp og bakterier, som bryter ned dødt materiale og sender næringsstoffer tilbake til jorda.
Når du er ferdig, har du et diagram med mange kryssende piler. Se etter hvilke arter som er koblet til mange andre. Slike nøkkelarter er særlig viktige for balansen i økosystemet.
Den vanligste feilen er å tegne pilene feil vei. Pilen skal gå fra det som blir spist til den som spiser, altså i retningen energien beveger seg. Mange tegner pilen i motsatt retning fordi de tenker på hvem som jakter hvem.
En annen vanlig feil er å forveksle næringskjede og næringsnett. En næringskjede er en enkelt, rett linje fra produsent til toppredator. Et næringsnett er mange slike kjeder som overlapper og henger sammen. De fleste naturlige systemer er næringsnett, ikke enkle kjeder.
Noen glemmer også nedbrytere. Sopp og bakterier er en svært viktig del av ethvert næringsnett, fordi de sørger for at næringsstoffer sirkulerer og ikke bare «låses inne» i døde organismer.
Den beste måten å øve på er å velge et bestemt område, for eksempel en skog, et hav eller en innsjø, og bygge et næringsnett for det. Start med å liste opp alle artene du kjenner til, sorter dem i produsenter, planteetere og rovdyr, og tegn deretter pilene mellom dem.
Øv deg på å stille spørsmål til nettverket ditt: Hva skjer hvis reven forsvinner? Hva skjer hvis en fremmed art kommer inn? Å diskutere slike scenarioer gjør at du virkelig forstår samspillet, og det er akkurat dette læreplanen ønsker at du skal kunne.
Du kan også sammenligne næringsnett fra ulike steder i verden og diskutere likheter og forskjeller. Da trener du både på å beskrive og på å analysere.
Tegn et næringsnett for en norsk skog med disse artene: gran, elg, ulv, mus, haukugle, biller og sopp.
Fasit: Gran og biller (som produsenter og nedbryter) nederst. Mus spiser gran. Elg spiser gran. Haukugle spiser mus. Ulv spiser elg og mus. Sopp bryter ned alle døde organismer.
Steg 1: Plasser gran som produsent nederst. Steg 2: Tegn pil fra gran til mus, og fra gran til elg (begge spiser gran). Steg 3: Tegn pil fra mus til haukugle (haukugla spiser mus). Steg 4: Tegn pil fra mus til ulv og fra elg til ulv (ulven spiser begge). Steg 5: Plasser sopp på siden og tegn piler fra alle artene til sopp, for sopp bryter ned alt dødt materiale. Nå har du et næringsnett med kryssende piler som viser at ulven ikke bare påvirker elgen, men indirekte også musen og haukugla.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på naturfag tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En næringskjede er en enkel rekke der du følger maten fra en art til den neste, for eksempel gress, kanin, rev. Et næringsnett er mange slike kjeder koblet sammen, fordi de fleste dyr spiser flere ting og kan selv bli spist av flere predatorer.
Pilene skal peke mot den som spiser, altså i retningen energien beveger seg. Fra gress til mus betyr at musen spiser gresset og får energi fra det.
En produsent er en organisme som lager sin egen mat ved hjelp av sollys, vanligvis en plante eller en alge. Produsenter danner grunnlaget i alle næringsnett fordi de omgjør solenergi til næring som andre organismer kan spise.
Hvis en art forsvinner, kan det påvirke mange andre arter. Dyr som spiste den arten mister en matkilde, og dyr som ble spist av den arten kan øke kraftig i antall. Slike kjedereaksjoner viser hvor viktig balansen i et næringsnett er.
Nedbrytere som sopp og bakterier bryter ned døde planter og dyr og sender næringsstoffer tilbake til jorda. Uten nedbrytere ville næringsstoffer aldri komme tilbake til produsentene, og livet i et område ville til slutt stoppe opp.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i naturfag Trinn: 7. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen. Nynorsk: Eleven skal kunne utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspel i naturen. Kjerneelement: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Jorda og livet på jorda (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
