I helse- og oppvekstfagene møter du hverdagssituasjoner der valgene du tar har konsekvenser for miljøet. Det kan handle om hva slags materiell du bruker i en barnehage, hvordan mat håndteres på et sykehjem, eller hvordan transport organiseres. Å forstå sammenhengen mellom forbruk og miljøpåvirkning er en viktig del av å være en ansvarlig yrkesutøver.
Forbruk og aktiviteter i helse- og oppvekstsektoren påvirker miljøet gjennom blant annet energibruk, avfall og transport. Miljøbevisste valg handler om å velge løsninger som reduserer denne påvirkningen, for eksempel ved å bruke gjenbrukbare materialer, kildesortere og velge kortreiste matvarer i barnehagen.
Kompetansemålet handler om to ting. Det første er kunnskap: du skal kunne forklare hvordan forbruk og aktiviteter i helse- og oppvekstsektoren påvirker miljøet. Det andre er refleksjon: du skal tenke over hvordan du selv kan gjøre bedre valg i yrket ditt.
Helse- og oppvekstsektoren er stor. Barnehager, sykehjem, skoler og andre institusjoner bruker store mengder mat, materiell, energi og transport hver eneste dag. Disse valgene har til sammen en betydelig effekt på klima og natur. Derfor er det viktig at fremtidige fagarbeidere lærer å se denne sammenhengen tidlig.
Bærekraftig utvikling er forankret i læreplanen LK20 som et tverrfaglig tema, og i helse- og oppvekstfag handler det konkret om å koble faglig kunnskap til ansvarlig handling i yrkeslivet.
Forbruk betyr alt vi kjøper og bruker, fra engangsartikler som plasthanskle og papirhåndklær til mat og rengjøringsmidler. Når vi produserer, transporterer og kaster disse varene, slippes klimagasser ut og avfall oppstår.
Aktiviteter kan også påvirke miljøet. Bil- og busskjøring til og fra arbeidsplassen bidrar til utslipp. Unødvendig bruk av strøm til belysning og oppvarming øker energiforbruket. Matlaging som fører til svinn betyr at ressurser har gått til spille.
Noen konkrete eksempler fra sektoren: En barnehage som kjøper inn store mengder engangsbestikk skaper mye plastavfall. Et sykehjem som kaster mat regelmessig bidrar til matsvinn, som er en stor kilde til klimagassutslipp. En helsefagarbeider som kjører alene til jobb hver dag bruker mer drivstoff enn en som sykler eller samkjører.
Miljøbevisste valg handler ikke om å gjøre alt perfekt på en gang. Det handler om å velge den løsningen som er bedre for miljøet når du har muligheten til det. Her er noen praktiske strategier du kan bruke i helse- og oppvekstyrkene.
Kildesortering er et grunnleggende tiltak. Lær deg hva som skal i hvilken beholder, og lær opp brukerne eller barna du jobber med til å gjøre det samme. Reduser innkjøp av engangsartikler der det er mulig, og velg produkter med lang levetid. Velg kortreiste eller økologiske matvarer når budsjettet tillater det, og planlegg måltider slik at matsvinn reduseres. Tenk over transport: kan du sykle, gå eller bruke kollektivtransport?
I yrkesutøvelsen betyr refleksjon at du stiller deg selv spørsmål som: Trenger vi virkelig dette, eller finnes det et mer miljøvennlig alternativ? Hva skjer med dette produktet etter bruk? Kan vi gjenbruke noe vi allerede har?
En vanlig feil er å tro at miljøbevisste valg alltid er dyre eller vanskelige. Det stemmer ikke alltid. Å redusere forbruk, gjenbruke materiell og kildesortere koster lite, og kan til og med spare penger for arbeidsplassen.
En annen misforståelse er at individuelle valg ikke betyr noe. I realiteten er det summen av mange små valg som utgjør en forskjell, og i en sektor med mange ansatte og brukere kan konsekvensene bli store.
For å øve best på dette kompetansemålet bør du kombinere teori og praksis. Les om klimaavtrykk og bærekraft, men koble det alltid til konkrete situasjoner fra helse- og oppvekstfagene. Øv deg på å reflektere høyt, enten i klassen, i et refleksjonsnotat eller i praksisperioden. Spør deg selv: hva valgte jeg i dag, og hva ville et mer miljøbevisst valg ha vært? Over tid blir denne tenkevanene automatisk.
Du jobber i en barnehage og skal planlegge en formingsaktivitet for femåringene. Du kan velge mellom å kjøpe nye plastkrus til maling, eller bruke tomme yoghurtbeger som barnehagen allerede har samlet inn. Hva er det miljøbevisste valget, og hvorfor?
Fasit: Det miljøbevisste valget er å bruke de innsamlede yoghurtbegrene.
Steg 1: Identifiser forbruket. Å kjøpe nye plastkrus betyr produksjon av ny plast, transport og til slutt avfall. Steg 2: Vurder alternativet. Yoghurtbegrene er allerede produsert og ville ellers blitt kastet. Å gjenbruke dem gir dem en ny funksjon og reduserer avfallsmengden. Steg 3: Reflekter over konsekvensen. Ingen ny ressurs forbrukes, og barna lærer samtidig om gjenbruk. Steg 4: Trekk en konklusjon. Gjenbruk av begrene er et godt eksempel på et miljøbevisst valg som er enkelt å gjennomføre i yrkeshverdagen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg1 helse- og oppvekstfag tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Miljøbevisste valg betyr at du i jobben din velger løsninger som reduserer belastningen på miljøet. Det kan for eksempel handle om å kildesortere, redusere matsvinn, bruke gjenbrukbare materialer eller velge miljøvennlig transport til og fra jobb.
Barnehager og sykehjem bruker store mengder mat, materiell, energi og transport hver dag. Matsvinn, engangsartikler og høyt strømforbruk er eksempler på faktorer som bidrar til klimagassutslipp og avfall. Gode rutiner og bevisste innkjøp kan redusere denne påvirkningen.
Forbruk betyr at vi bruker ressurser som må produseres og transporteres, og som til slutt blir avfall. Jo mer vi forbruker, desto større er belastningen på miljøet. Å forbruke mindre, velge kvalitetsprodukter og gjenbruke er måter å redusere denne påvirkningen på.
En god refleksjon beskriver en konkret situasjon, forklarer hvilke miljøkonsekvenser valget har, og vurderer hva som kunne vært gjort annerledes. Bruk eksempler fra helse- og oppvekstfagene og koble dem til kunnskap om forbruk og bærekraft.
Ikke nødvendigvis. Mange miljøbevisste valg, som å redusere matsvinn, kildesortere og gjenbruke materiell, kan faktisk spare penger over tid. Det handler like mye om gode rutiner og bevisst tenkning som om økonomi.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg1 helse- og oppvekstfag Trinn: Helsefremmende arbeid Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reflektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen. Nynorsk: Eleven skal kunne gjere greie for korleis forbruk og aktivitetar påverkar miljøet, og reflektere over korleis ein kan ta miljømedvitne val i yrkesutøvinga. Kjerneelement: Helse og livsstil (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
