Når du lager filigransølvsmykker, må du ofte forbinde små deler sammen. Det gjøres ved loddinger, der du smelter spesielle sølvlegeringer kalt slaglodd. For å lykkes må du forstå hva gehalten er, velge riktig lodd, og forberede alt grundig før du starter.
Loddinger er forbindelser mellom sølvdeler skapt ved å smelte lodd (sølvlegeringer) på høy temperatur. Du velger slaglodd basert på hvor høyt eller lavt gehalten skal være, og forbereder nøye før du løser oppgaven.
En lodding er en forbindelse mellom to sølvdeler. Du bruker slaglodd, som er en sølvlegering med lavere smeltepunkt enn stykker du skal forbinde. Når loddåt smelter, fyller det rommet mellom delene og skaper en sterk forbindelse.
Gehalten forteller hvor mye rent sølv som er i loddet. Høyere gehal betyr mer rent sølv og høyere smeltepunkt. Når du gjør flere loddinger på samme stykke, må du bruke lodd med lavere gehal til hver nye lodding, ellers smelter de tidligere loddingene.
Store loddinger krever bedre planlegging enn små, fordi varmen må nå alle steder samtidig, og du må velge logistikken i riktig rekkefølge.
Start med å planlegge hvilke deler som skal loddes sammen og i hvilken rekkefølge. Tegn eller noter deg dette. Rengjør alle sølvflater som skal loddes, ved å bruke en liten børste eller sandpapir. Selv små forurensninger gjør at loddåt ikke flyter riktig.
Forbered loddåt ved å klippe det i biter av riktig størrelse. En tommelfingerregel er at loddbitene skal være små, omtrent som stekernål. Påfør flusmiddel (boraksløsning) på stedet der loddåt skal være. Dette hindrer oksidering og hjelper loddåt til å flyte.
Fest delene i riktig posisjon ved hjelp av trittstål eller annen holde. Varmen fra fakkelen må kunne nå alle steder jevnt. Når alt er klart, varmer du gradvis opp området med gasspistolen. Hold flammen i bevegelse, ikke på ett sted. Når loddåt blir rødglødende og glir ut, fjerner du flammene. La det kjøle av seg selv.
For store loddinger bruker du oftest lodd med høy gehal først (som 730 eller 750), deretter lodd med lavere gehal (som 650 eller 600) til de påfølgende loddingene. Dette sikrer at de tidlige loddingene ikke smelter når du gjør de senere.
Dårlig rengjøring før lodding er den største feilen. Selv små rester av fett eller oksidering gjør at loddåt ikke flyter. Rengjør grundig og påfør flusmiddel like før du starter.
Feil valg av slaglodd fører til at tidligere loddinger smelter eller at nye ikke blir sterke nok. Bruk alltid høyere gehal først, og lavere gehal til påfølgende loddinger.
Ujevn varmetilføring gjør at loddåt bare flyter på ett sted eller ikke rundt hele forbindelsen. Hold flammen i bevegelse og varme opp hele området gradvis.
Å bruke for mye lodd gjør at det blir stygt og tynger stykket unødvendig. Bruk små biter og nok flusmiddel slik at loddåt flyter der det skal være.
Start med små, enkle loddinger på enkle stykker før du går til store og kompliserte. La hver lodding bli perfekt før du går videre.
Øv på samme rekkefølge hver gang: rengjør, legg flusmiddel, posisjonér, varm gradvis, la avkjøles. Rutine er viktig for å lykkes.
Samarbeid med mer erfarne sølvsmedere og be om tilbakemeldinger. Ser du dine egne feil, lærer du raskest.
Hold orden på dine slaglodd og merke dem tydelig med gehalten. Det sparer deg for feil og gjør arbeidet sikrere og mer effektivt.
Du skal lage en brosjette med tre små sølvbiter som skal loddes sammen. Du har både 750er og 600er slaglodd. Beskriv rekkefølgen og valget av lodd.
Fasit: 1. lodding: 750er lodd. 2. lodding: 600er lodd. 3. lodding: 600er lodd.
Du starter alltid med høyeste gehal (750) til første lodding, fordi det har høyeste smeltepunkt. Når du skal lage den andre og tredje loddingen, bruker du 600er lodd som har lavere smeltepunkt. Da smelter ikke den første loddingen mens du varmer opp til den andre. Hvis du skulle bruke 750 igjen ved alle tre, ville den første loddingen smeltet når du varmet opp til den tredje.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 filigransølvsmedfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Slaglodd er en legering av sølv og andre metaller som kobber eller zink. Det har lavere smeltepunkt enn rent sølv, så det smelter og flyter før delene du skal forbinde smelter. Dette gjør det mulig å forbinde sølvdeler uten å ødelegge dem.
Gehal er hvor mye rent sølv som er i loddet. Høyere gehal betyr høyere smeltepunkt. Når du gjør flere loddinger på samme stykke, bruker du høy gehal først slik at tidligere loddinger ikke smelter når du varmer opp igjen til nye loddinger.
Når loddåt er varmet opp nok, blir det glinsende og flyter ut fra flusmidlet rundt omkring. Du ser det flyte inn i sprekkene. Hvis det bare ligger der som en klump, er det ikke varmt nok, så du må varme mer.
Nei, hvis du bruker samme gehal til alle loddinger, vil de tidligere smelte når du varmer opp igjen. Du må bruke høyere gehal til første lodding og lavere gehal til senere loddinger.
Flusmidlet hindrer at sølvdelene oksidering når de varmes opp, og det hjelper loddåt til å flyte jevnt. Uten flusmiddel blir loddåt klumpete og forbindelsen blir dårlig.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg3 filigransølvsmedfaget Trinn: Filigransølvsmed Kompetansemål: Eleven skal kunne forberede og gjennomføre store loddinger og velge slaglodd for loddingene med hensyn til den påstemplede gehalten. Nynorsk: Eleven skal kunne forberede og gjennomføre store loddinger og velge slaglodd for loddingene med hensyn til den påstemplede gehalten. Kjerneelement: Håndverksferdigheter og tradisjon, Materialkunnskap og produktutvikling, Helse, miljø og sikkerhet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
