På Vg3 forventes det at du kan gå i dybden på skjønnlitterære tekster og skrive selvstendige, faglig begrunnede tolkninger. Du skal også kunne sammenligne tekster på en strukturert måte, slik at sammenligningen faktisk gir ny innsikt. Dette er en sentral skriftlig kompetanse som prøves både i terminprøver og til eksamen.
En litterær tolkning er en faglig tekst der du analyserer og fortolker en skjønnlitterær tekst, og argumenterer for meningen du finner i den. En sammenligning setter to eller flere tekster opp mot hverandre og viser likheter og forskjeller i tema, form eller språk.
En litterær tolkning er ikke et referat av handlingen. Det er en tekst der du stiller spørsmål til verket, undersøker det og argumenterer for en bestemt forståelse. Du bruker tekstbelegg, det vil si sitater og konkrete eksempler fra teksten, til å støtte påstandene dine.
En litterær sammenligning gjør det samme, men med to eller flere tekster. Du ser på hva tekstene har til felles og hva som skiller dem, og du bruker disse observasjonene til å si noe meningsfylt om for eksempel menneskesyn, kulturelle perspektiver eller litterære virkemidler. For elever med samisk som førstespråk kan det være særlig relevant å sammenligne samiske og norske tekster, eller tekster fra ulike tidsperioder innenfor samisk litteratur.
Start med en innledning der du presenterer tekstene og formulerer en tolkningshypotese. En tolkningshypotese er en påstand om hva teksten handler om på et dypere nivå, ikke bare i overflaten. Eksempel: 'I diktet bruker forfatteren naturbilder for å uttrykke en sorg over tapte røtter og identitet.'
I hoveddelen analyserer du tekstene systematisk. Bruk fagbegreper som motiv, tema, komposisjon, fortellerperspektiv, symbolikk og ironi. Hvert avsnitt bør ha en klar påstand, tekstbelegg og en forklaring av hvorfor dette bellegget støtter påstanden din. Dette kalles gjerne PAF-strukturen: Påstand, Argument/belegg, Forklaring.
Når du sammenligner, er det viktig at du faktisk diskuterer forholdet mellom tekstene, ikke bare beskriver dem en etter en. Bruk formuleringer som 'I motsetning til dette...', 'Begge tekstene...', 'Mens forfatter A...', slik at sammenligningen kommer tydelig frem.
Avslutt med en konklusjon som svarer på tolkningshypotesen og oppsummerer hva sammenligningen har vist deg. Unngå å introdusere nye poenger her.
En av de vanligste feilene er å skrive referat i stedet for tolkning. Du trenger ikke å fortelle hva som skjer i teksten, leseren kjenner den. Fokuser heller på hvordan og hvorfor forfatteren gjør det slik.
En annen feil er å sitere mye uten å forklare sitatene. Et sitat er ikke et argument i seg selv. Du må alltid forklare hva sitatet viser og knytte det til tolkningshypotesen din.
I sammenligningsoppgaver ser mange elever på tekstene separat og glemmer å koble dem sammen. Husk at formålet med sammenligningen er å si noe nytt som du ikke kunne sagt ved å lese bare en av tekstene.
Pass også på at du bruker fagbegreper presist. Det er bedre å bruke færre begreper riktig enn å strø om deg med termer du ikke er helt sikker på.
Les tekster aktivt og ta notater mens du leser. Marker steder der forfatteren gjør noe interessant med språket, og spør deg selv hva dette bidrar til i teksten som helhet.
Øv på å formulere tolkningshypoteser. Ta en tekst du har lest, og skriv tre ulike hypoteser om hva den handler om på et dypere plan. Velg den som lar seg best begrunne med tekstbelegg.
Skriv jevnlig kortere tolkningsavsnitt etter PAF-modellen, og be læreren din eller en medelev gi tilbakemelding. Det er mye lettere å lære av feil i et kortere avsnitt enn i en hel oppgave.
Sammenlign tekster du allerede kjenner godt. Det er lettere å øve på sammenligningsstrukturen når du slipper å bruke energi på å forstå innholdet samtidig.
Sammenlign synet på natur i et samisk joik og et norsk romantikkdikt. Beskriv kortfattet hvordan du ville bygd opp en slik sammenligning.
Fasit: En strukturert sammenligning med tolkningshypotese, parallell analyse og en konkluderende refleksjon over hva forskjellene og likhetene viser.
Steg 1: Les begge tekstene nøye og noter hva slags naturbilder som brukes i hver av dem. Steg 2: Formuler en tolkningshypotese, for eksempel: 'Mens romantikkdiktet bruker naturen som symbol på det sublime og ukjente, bruker joiken naturen som en del av et levende, relasjonelt fellesskap.' Steg 3: Analyser joiken i et avsnitt: finn et konkret tekstbelegg, forklar hva det viser om natursynet. Steg 4: Analyser romantikkdiktet på samme måte i neste avsnitt. Steg 5: Skriv et sammenligningsavsnitt der du kobler de to tekstene direkte til hverandre, og bruker formuleringer som peker på likheter og forskjeller. Steg 6: Konkluder med hva sammenligningen har vist, og svar på tolkningshypotesen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med samisk som førstespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En analyse beskriver og undersøker hvordan en tekst er bygd opp, hvilke virkemidler som brukes og hvordan delene henger sammen. En tolkning går et steg videre og forklarer hva disse elementene betyr, og argumenterer for en bestemt forståelse av tekstens budskap eller mening.
Start med å lese teksten grundig og notere hva du legger merke til. Formuler deretter en tolkningshypotese, altså en påstand om hva teksten handler om på et dypere nivå. Denne hypotesen er utgangspunktet for hele teksten din.
Velg et tema eller en problemstilling som gjelder begge tekstene, og la det styre oppbygningen. Bruk overganger som knytter tekstene direkte til hverandre, og sørg for at hvert avsnitt sier noe om forholdet mellom dem, ikke bare om en av dem.
Ja, fagbegreper viser at du behersker det analytiske språket og gjør teksten din mer presis. Det viktigste er at du bruker begrepene riktig og i sammenhenger der de faktisk tilfører noe til analysen, ikke bare som pynt.
En god konklusjon svarer på tolkningshypotesen du formulerte i innledningen og oppsummerer hva sammenligningen har vist. Den skal ikke inneholde nye eksempler eller poenger, men gi leseren en følelse av at analysen er fullført og meningsfull.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Trinn: Vg3 studieforberedende Kompetansemål: Eleven skal kunne skrive litterære tolkninger og sammenligninger. Nynorsk: Eleven skal kunne skrive litterære tolkninger og sammenligninger. Kjerneelement: Skriftlig tekstskaping (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
