Når du lærer å lese norsk, starter du med ord som følger lydreglene. Det betyr at hver bokstav representerer en lyd du kan høre. Etterhvert møter du ord som ikke følger disse reglene og må læres gjennom gjentakelse. Begge deler er nødvendig for å kunne lese hele tekster.
Lydrette ord staves slik de høres ut. Du leser hver lyd i ordet og sier dem sammen. Ikke-lydrette ord må du lære deg utenat fordi de bryter stavereglene. Dette er grunnlaget for å lese flytende norsk.
Lydrette ord er ord der bokstavene og lydene passer sammen. Når du ser bokstaven 'k', høres det som 'k'. Når du ser 'a', høres det som 'a'. Du kan derfor gjette hvordan ordet høres ut bare ved å se det skrevet.
Ikke-lydrette ord bryter denne regelen. Ordet 'hus' staves med 's' på slutten, men høres ut som 'huss'. Ordet 'da' ser enkelt ut, men hvordan lærer du at 'da' betyr det? Disse ordene må du kjenne igjen med en gang fordi du har sett dem mange ganger.
Det er lurt å lære lydrette ord først fordi det gir deg en strategi. Så lærer du de vanligste ikke-lydrette ordene gjennom gjentakelse og lesing.
Start med å dele ordet i små deler, en lyd av gangen. Eksempel: Ordet 'sol' deles i s, o, l. Du uttaler hver lyd klart for deg selv eller høyt.
Si lydene etter hverandre uten pauser: s-o-l blir sol. Gjør dette flere ganger til det høres naturlig ut.
Lytt til deg selv. Høres det riktig ut? Hvis ikke, prøv å si lydene litt langsommere.
For ikke-lydrette ord som 'og', 'jeg', 'fra': se ordet, si det høyt flere ganger, og la det bli kjent for øynene dine. Jo oftere du leser det, desto lettere blir det å kjenne det igjen.
Mange prøver å lese for fort og glemmer å dele ordet i lyder. Hvis et ord virker vanskelig, stopp opp og ta det lyd for lyd.
Det er feil å tro at alle norske ord er lydrette. Språket har mange unntak. Det er ikke du som gjør noe galt når 'hei' ikke høres ut som du trodde. Det er bare språket som er uregelmessig.
Skam deg ikke over å måtte øve på samme ord mange ganger. Det viser at du lærer, ikke at du feiler. Hvert møte med ordet gjør det mer kjent.
Les daglig, gjerne 15-20 minutter. Boka, avisen eller små tekster på nettet funker. Jo mer du leser, desto mer ordbilder lagrer hjernen din.
Kombiner lesing med lytting. Lytt til norsk podcast eller film mens du leser tekst. Det hjelper øret og øynene å arbeide sammen.
Skriv ordene du synes er vanskelige. Når du skriver, blir ordene mer minnelige. Gjenta samme ord flere ganger på papiret.
Snakk ordene høyt når du leser. Det aktiverer flere deler av hjernen og gjør ordet lettere å huske.
Les og uttale ordet 'katt' og ordet 'jeg'.
Fasit: Katt: k-a-tt, uttales 'katt'. Jeg: uttales 'jeg' (ikke-lydrettes, må læres).
Ordet 'katt' er lydrettes. Du deler det i k, a, tt og sier det sammen: katt. Ordet 'jeg' kan du ikke gjette fra bokstavene, så du må kjenne det fra før eller høre hvordan det uttales og gjenta det mange ganger.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på læreplan for grunnmodulen – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Lydrette ord staves som de høres ut (sol, katt, hus). Ikke-lydrette ord bryter denne regelen og må du lære (jeg, og, fra). Det er viktig å kjenne begge typene for å lese flytende.
Norsk har mange ord hentet fra andre språk og gamle regler som ikke lenger stemmer. I stedet for å skru på ordene, lærer du dem som de er, ved gjentatt lesing.
Hvis du øver daglig, kan du bli grei til med enkle lydrette ord på noen uker. Ikke-lydrette ord tar lengre tid fordi det krever gjentakelse, men også her hjelper daglig lesing.
Begge deler er bra. Høyt lesing hjelper øret ditt og gir deg trygghet i uttalen. Stille lesing er raskere og god når du skal på lese flytende. Veksle mellom dem.
Start med korte, vanlige lydrette ord som 'sol', 'cat', 'bil'. Så lær de aller mest brukte ikke-lydrette ordene som 'og', 'som', 'fra', 'jeg'. Disse møter du hele tiden i tekster.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan for grunnmodulen – forberedende opplæring for voksne Trinn: Grunnmodul Kompetansemål: Eleven skal kunne lese og uttale kjente lydrette ord og noen frekvente ikke-lydrette ord. Nynorsk: Eleven skal kunne lese og uttale kjende lydrette ord og nokre frekvente ikkje-lydrette ord. Kjerneelement: Litterasitet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
