Når du varmebehandlar metall eller støper delar i modellbyggjing, endrar materialet seg i størrelse. Metall krymper når det kjøler ned. Krymptabellen fortel deg nøyaktig hvor mye hvert metall krymper, og du bruker denne kunnskapen til å gjere delane stort nok fra starten slik at dei passar perfekt på slutten.
Krymptabell viser hvor mye ulike metall krymper når dei kjøler ned etter varmebehandling. I modellbyggjing bruker du tabellen til å beregne korrekt startmål på delane dine slik dei blir riktig størrelse når arbeidet er ferdig.
Når metall varmas opp, utvider det seg fordi atomane rører seg meir. Når det kjøler ned igjen, trekkjer det seg saman. Denne krympinga er ikkje tilfeldig, den er forutsigbar. Ulike metall krymper ulikt fordi dei har ulik atomstruktur.
I modellbyggjing må du vite nøyaktig kor mykje krympinga blir for å laga modellar som passar. Hvis du ikkje tek hensyn til krympinga, blir delane for små. Krymptabellen gir deg den informasjonen du treng for å planlegge arbeidet ditt frå starten.
Krymptabellen viser krympinga som prosent eller som millimeter per meter. For eksempel kan stål ha ein krympeverdi på 1,5 prosent, medan aluminium kan ha 1,3 prosent.
Når du skal laga ein arbeidsdelning som skal bli ein bestemt sluttstørrelse, gjer du dette: Start med ønskt sluttstørrelse, så finn metallet i tabellen, og legg til den prosentandelen som det skal krympe. Då får du startmålet ditt.
Formelen er enkel: Startmål = Sluttstørrelse + (Sluttstørrelse × krympeverdi i prosent). Hvis du ønskjar ein del på 100 millimeter i sluttresultat, og metallet krymper 1,5 prosent, blir startmålet 100 + (100 × 0,015) = 101,5 millimeter.
Den mest vanlege feilen er å gløyma krympinga heilt. Mange nybyrjarar bygger etter sluttstørrelsen utan å legga til for krympinga, og då blir arbeidet for lite.
Ein annan feil er å bruka feil krympeverdi for materialet. Passar på at du slår opp riktig metall i tabellen din. Stål, aluminium, bronse og gjere hver har sine eignar verdiar.
Dårleg dokumentasjon fører også til problem. Skriv ned startmåla dine, krympeverdien du brukte, og kva metall det er. Slik kan du sjekka sjøl om noko gjekk gale, og du lærer for neste gong.
Start med enkle delar og tabellen for vanleg stål. Lag ein mindre modell og mål nøyaktig før og etter varmebehandlinga. Sjekk kor nøyaktig tabellen var. Då forstår du sjøl korleis det fungerer.
Arbeida saman med meister eller instruktør som kan vise deg korleis du slår opp verdiar og reiknar ut startmål. Spør når du er usikker.
Lag ein eigen notisbok eller digital samling med dei krympetabellane du brukar mest. Dann blir det lettare å finna informasjonen raskt når du planlegg nye arbeidsdelar.
Du skal laga ein støypt bronsedetalj som skal bli 80 millimeter lang i det ferdige arbeidet. Du slår opp i krymptabellen og finn at bronse krymper 2,0 prosent. Kva mål skal du bruka når du gjorde støpeforma?
Fasit: 82,6 millimeter
Du brukar formelen: Startmål = Sluttstørrelse + (Sluttstørrelse × krympeverdi). Det blir: 80 + (80 × 0,020) = 80 + 1,6 = 81,6 millimeter. Så støpeforma di skal vere 81,6 millimeter stor. Når bronsen kjøler ned og krymper 2,0 prosent, blir delen nøyaktig 80 millimeter.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg3 modellbyggjarfaget tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Metall blir mindre fordi atomane sit tettare saman når temperaturen går ned. Dette kallast krympning og skjer med alle metall. Krymptabellen fortel deg nøyaktig kor mykje.
Nei. Ulike metall har ulike krympeverdiar. Stål, aluminium, bronse, messing og gull krymper kvar sin mengde. Derfor må du alltid sjekka tabellen for riktig materiale.
Du brukar ein krymptabell som du får frå faglærar, læreboka, eller leverandøren av materialet. Tabellen listar metallnamnet og krympeverdien som prosent eller som millimeter per meter.
Nei. Krympinga avheng av kor varmt materialet blir og kor raskt det kjøler ned. Ulike prosessar gir ulik krympning. Du må alltid veta kva varmebehandling som skal brukast før du reknar ut startmåla.
Då blir den ferdige delen for liten, og den passar ikkje saman med andre delar. Du må starta om med nye mål eller laga ein ny del. Derfor er det viktig å planlegga riktig frå starten.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg3 modellbyggjarfaget Trinn: Vg3 modellbyggjarfaget Kompetansemål: Eleven skal kunne gjere greie for og bruke krymptabell for ulike metall i framstilling av modellar. Nynorsk: Eleven skal kunne gjere greie for og bruke krymptabell for ulike metall i framstilling av modellar. Kjerneelement: Teknologi og materialval, Produksjon og dokumentasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
