Internett er fullt av engelske tekster, videoer og nettsider, og ikke alt er like pålitelig. Når du bruker kilder i skolearbeidet, er det viktig at du sjekker hvem som står bak informasjonen og om den er til å stole på. Du skal også vise tydelig hvor du har hentet det du skriver, slik at leseren kan gå tilbake og sjekke selv.
Å bruke kilder kritisk betyr at du vurderer hvem som har skrevet noe, hvorfor, og om informasjonen er pålitelig. Etterrettelig bruk betyr at du oppgir kildene dine tydelig, slik at andre kan sjekke det du hevder.
Kritisk kildebruk handler om å stille spørsmål ved informasjonen du finner, i stedet for å ta alt for god fisk. Hvem har skrevet teksten? Hva er hensikten? Er opplysningene oppdaterte, og stemmer de med det andre pålitelige kilder sier?
Etterrettelig kildebruk betyr at du er ærlig om hvor du har funnet informasjonen din. Du oppgir kilden tydelig, enten i en parentes i teksten eller i en kildeliste til slutt. Dette gir leseren mulighet til å gå til kilden selv og sjekke at du har brukt den riktig.
Første steg er å finne ut hvem som har skrevet eller publisert teksten. Se etter et forfatternavn, en organisasjon eller et nettstedsdomene. Domener som slutter på .edu (utdanning) eller .gov (myndigheter) er ofte mer pålitelige enn tilfeldige blogger.
Andre steg er å sjekke datoen. Er artikkelen nylig oppdatert, eller er den mange år gammel? For noen temaer spiller dette stor rolle. Tredje steg er å se på hensikten med teksten: vil den informere, overbevise eller selge noe? Tekster med et tydelig kommersielt eller politisk formål bør leses med ekstra varsomhet. Fjerde steg er å kryssjekke: finn minst en annen kilde som bekrefter det samme.
En vanlig feil er å bruke Wikipedia som eneste kilde. Wikipedia kan være et godt utgangspunkt for å skaffe seg oversikt, men artiklene kan endres av hvem som helst og bør alltid dobbeltsjekkes mot andre kilder.
En annen feil er å ikke oppgi kilden i det hele tatt, eller å oppgi bare nettadressen uten å skrive hvem som har skrevet teksten og når. Det er også vanlig å misforstå engelske tekster og gjengi dem feil, noe som gjør det ekstra viktig å lese grundig og sjekke at du har forstått innholdet riktig.
En god øvelse er å ta en engelsknyhetsartikkel og gå gjennom de fire stegene over systematisk. Skriv ned hva du finner om forfatter, dato, hensikt og om du finner bekreftelse i andre kilder. Gjør dette til en vane, ikke bare i engelskfaget, men i alle fag.
Du kan også sammenligne to engelske artikler om samme sak som er skrevet fra ulike ståsteder. Legg merke til hvilke ord de velger, hva de vektlegger og hva de utelater. Dette trener deg til å lese kritisk og se at ingen tekster er helt nøytrale.
Du skal skrive om klimaendringer på engelsk og finner artikkelen 'Climate change is a hoax' på en ukjent blogg. Hvordan vurderer du om denne kilden er brukbar?
Fasit: Kilden er ikke brukbar som faktakilde i et skolearbeid.
Steg 1: Sjekk hvem som har skrevet artikkelen. Ingen forfatter er oppgitt, og bloggen har ingen tydelig tilknytning til en kjent organisasjon eller institusjon. Steg 2: Sjekk datoen. Artikkelen er fra 2019 og er ikke oppdatert siden. Steg 3: Vurder hensikten. Tittelen er provoserende og ensidig, noe som tyder på at teksten vil overbevise, ikke informere nøytralt. Steg 4: Kryssjekk påstandene mot fagfellevurderte kilder som NASA eller FNs klimapanel. Disse motbeviser påstandene i bloggen. Konklusjon: Kilden egner seg ikke som faktakilde, men du kan bruke den som eksempel på upålitelig informasjon, og da må du oppgi den tydelig og forklare hvorfor den ikke er troverdig.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på engelsk for elever med tegnspråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Kildekritikk på engelsk betyr at du vurderer om engelske tekster og nettsider er pålitelige før du bruker dem. Du ser på hvem som har skrevet teksten, hva hensikten er, og om informasjonen stemmer med andre troverdige kilder.
Wikipedia kan gi deg en god oversikt over et tema, men bør ikke brukes som eneste kilde. Bruk heller kildene som er listet opp nederst i Wikipedia-artikkelen, og sjekk disse direkte.
Oppgi forfatter (om det finnes), artikkeltittel, nettstedets navn, dato for publisering og nettadressen. For eksempel: Smith, J. (2023). 'Climate facts'. BBC News. www.bbc.com/news/...
Etterrettelig kildebruk betyr at du er åpen og nøyaktig om hvor du har hentet informasjonen din. Du gjengir kilden riktig og oppgir den tydelig, slik at andre kan gå tilbake og sjekke det du skriver.
Se etter kjent forfatter eller organisasjon, nylig oppdateringsdato og et klart informativt formål. Nettsteder med domenene .edu, .gov eller kjente medier og forskningsinstitusjoner er som regel mer pålitelige enn anonyme blogger.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i engelsk for elever med tegnspråk Trinn: 10. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte. Kjerneelement: Møte med engelskspråklige tekster, Språk og teknologi (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
