Når du skriver en tekst, henter du ofte informasjon fra bøker, nettsider eller artikler. Da er det viktig at du velger gode kilder, at du bruker dem på en ærlig måte, og at du viser leseren hvor informasjonen kommer fra. Dette kalles kritisk kildebruk, og det er en sentral ferdighet i norsk på modul 4.
Du vurderer en kilde kritisk ved å sjekke hvem som har skrevet den, når den er skrevet og om den er troverdig. Sitater markeres med anførselstegn, og du viser til kilden med forfatter, tittel og år. Dette gjør teksten din mer pålitelig og ryddig.
En kilde er alt du bruker for å hente informasjon: en nettside, en avis, en bok, en rapport eller en video. Ikke alle kilder er like pålitelige. Noen er skrevet av fagfolk med god kunnskap, mens andre kan inneholde feil, meninger presentert som fakta, eller informasjon som er utdatert.
Å bruke kilder kritisk betyr at du tenker deg om før du stoler på det du leser. Du stiller spørsmål som: Hvem har skrevet dette? Hva er formålet med teksten? Er informasjonen oppdatert? Finnes den samme informasjonen i flere pålitelige kilder? Når du gjør dette, unngår du å spre feil informasjon og du styrker troverdigheten i din egen tekst.
Et sitat er når du gjengir nøyaktig hva noen andre har skrevet eller sagt. Du markerer sitater med anførselstegn, altså slik: "Dette er et sitat." Det er viktig at du ikke endrer ordene i sitatet, for da er det ikke lenger et direkte sitat.
Etter sitatet skal du vise til kilden. En enkel måte å gjøre det på er å skrive forfatterens etternavn og årstallet for utgivelsen i parentes, for eksempel: (Andersen, 2021). Hvis du ikke siterer direkte, men bare bruker en idé eller informasjon fra kilden, skal du likevel vise til den. På slutten av teksten samler du alle kildehenvisningene i en kildeliste, der du skriver fullstendig informasjon om hver kilde.
En kildehenvisning i kildelisten kan se slik ut: Andersen, M. (2021). Norsk for alle. Gyldendal. For nettsider legger du til datoen du besøkte siden, fordi nettsider kan endres.
En vanlig feil er å kopiere tekst uten å sette anførselstegn og vise til kilden. Det kalles plagiat, og det er ikke tillatt. Selv om du ikke gjør det med vilje, kan det oppfattes som juks. Løsningen er enkel: vis alltid hvor du har hentet informasjonen fra.
En annen feil er å bruke Wikipedia som eneste kilde. Wikipedia kan være et godt utgangspunkt for å få oversikt over et tema, men artiklene kan skrives og endres av hvem som helst. Bruk heller Wikipedia til å finne videre til de kildene som er oppgitt der, og sjekk disse.
Mange glemmer også å vurdere datoen på kilden. En artikkel fra 2005 om teknologi eller medisin kan inneholde informasjon som er helt utdatert i dag. Sjekk alltid når kilden er skrevet, og vurder om innholdet fortsatt er relevant.
Den beste måten å bli god på kildebruk er å øve aktivt når du skriver tekster. Velg et tema du er interessert i, finn tre ulike kilder om temaet og vurder dem opp mot hverandre. Spør deg selv: Er disse kildene enige? Hvem har skrevet dem, og hvorfor?
Du kan også øve ved å lese tekster der kildehenvisningene allerede er på plass, og prøve å forstå systemet. Mange biblioteker tilbyr kurs i kildebruk, og bibliotekaren kan hjelpe deg å finne pålitelige kilder til oppgavene dine. Jo mer du øver, desto mer naturlig blir det å tenke kritisk om informasjon du møter, ikke bare i skolen, men i hverdagen generelt.
Du skriver en tekst om klimaendringer og finner denne setningen på nrk.no: "De siste ti årene er de varmeste som noensinne er målt." Hvordan bruker du denne informasjonen riktig i teksten din?
Fasit: Du siterer setningen eksakt med anførselstegn: "De siste ti årene er de varmeste som noensinne er målt" (NRK, 2023). I kildelisten skriver du: NRK. (2023). Klimarekorder slås hvert år. Hentet 12. mai 2025 fra nrk.no. Slik viser du leseren hvor informasjonen kommer fra, og du bruker kilden ærlig.
Steg 1: Kopier setningen nøyaktig og sett anførselstegn rundt den. Steg 2: Skriv kilden i parentes rett etter sitatet med navn og år. Steg 3: Legg til fullstendig kildeinfo i kildelisten til slutt i teksten, inkludert dato for når du besøkte nettsiden. Steg 4: Sjekk at ingenting er endret i sitatteksten.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Et sitat er en ordrett gjengivelse av hva noen har skrevet eller sagt, og det markeres med anførselstegn. En parafrase er når du skriver det samme med egne ord. Begge deler krever at du viser til kilden.
Wikipedia er nyttig for å skaffe seg oversikt, men regnes ikke som en faglig pålitelig kilde alene, fordi hvem som helst kan redigere artiklene. Bruk heller kildene som Wikipedia selv lenker til, og sjekk om disse er pålitelige.
Plagiat er å bruke andres tekst eller ideer uten å si hvem de tilhører. Du unngår det ved alltid å sette anførselstegn rundt direkte sitater og vise til kilden, enten du siterer direkte eller bruker informasjonen med egne ord.
Sjekk hvem som eier nettsiden, hvem som har skrevet artikkelen og om det står når den er skrevet. Nettsider fra offentlige institusjoner, universiteter og etablerte medier er som regel mer pålitelige enn anonyme blogger eller kommersielle sider med ukjent avsender.
I kildelisten skriver du forfatter, årstall, tittel og utgiver for bøker og artikler. For nettsider legger du til nettadressen og datoen du besøkte siden. Kildelisten plasseres til slutt i teksten og ordnes gjerne alfabetisk etter forfatterens etternavn.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk – forberedende opplæring for voksne Trinn: Modul 4 Kompetansemål: Eleven skal kunne vurdere og bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder i egne tekster. Nynorsk: Eleven skal kunne vurdere og bruke kjelder på ein kritisk måte, markere sitat og vise til kjelder i eigne tekstar. Kjerneelement: Munnleg og skriftleg kommunikasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
