Når du skriver en oppgave eller presenterer noe, bruker du informasjon fra andre. Da er det viktig at du velger gode kilder og at du er ærlig om hvor informasjonen kommer fra. Dette kalles kritisk kildebruk og etterrettelig kildeoppgivelse, og det er en grunnleggende ferdighet både i skolen og i arbeidslivet.
Kritisk kildebruk betyr at du vurderer om en kilde er pålitelig, aktuell og relevant før du bruker den. Etterrettelig kildeoppgivelse betyr at du oppgir hvem som har skrevet noe, hvor du fant det og når, slik at andre kan etterprøve informasjonen.
Å bruke kilder kritisk betyr at du ikke bare godtar det første du finner. Du stiller spørsmål til kilden: Hvem har skrevet dette? Har forfatteren kompetanse på emnet? Når ble det skrevet? Er informasjonen oppdatert? Har noen betalt for at dette skal publiseres, eller er det nøytral faglig informasjon?
Et nyttig hjelpemiddel er SIFT-metoden: Stop (stopp og tenk), Investigate the source (undersøk kilden), Find better coverage (finn flere kilder som sier det samme), Trace claims (spor påstandene tilbake til originalen). Denne fremgangsmåten hjelper deg å unngå å spre feil eller misvisende informasjon.
I yrkesfaglige sammenhenger er dette særlig viktig. Om du for eksempel søker etter informasjon om helse, sikkerhet eller regelverk, kan utdatert eller feil informasjon få reelle konsekvenser.
Etterrettelig kildeoppgivelse betyr at du gir leseren nok informasjon til å finne kilden selv. De viktigste opplysningene er: forfatter, tittel, utgiver eller nettside, årstall og ved nettkilder også nettadressen og dato for når du besøkte siden.
Et vanlig format for en nettartikkel ser slik ut: Etternavn, Fornavn (årstall). Tittel på artikkelen. Nettsted. Hentet dato fra: URL.
For en bok oppgir du det slik: Etternavn, Fornavn (årstall). Boktittel. Forlag.
Mange skoler bruker APA-standarden for kildehenvisninger. Sjekk med læreren din hvilken standard dere skal følge. Det viktigste er at du er konsekvent og fullstendig, slik at kilden faktisk kan spores opp.
En svært vanlig feil er å stole på Wikipedia som eneste kilde. Wikipedia kan være et godt utgangspunkt for å forstå et tema, men artiklene kan redigeres av hvem som helst og bør alltid sjekkes mot andre kilder. Bruk heller kildene som Wikipedia selv oppgir nederst i artikkelen.
Andre vanlige feil er: å glemme å oppgi kilde i det hele tatt, å oppgi kilden bare en gang i slutten uten å markere hva som er hentet derfra, å bruke gamle kilder uten å sjekke om informasjonen fortsatt stemmer, og å bruke bare en type kilde, for eksempel bare nettsider.
Pass også opp for sider som ser profesjonelle ut, men som har et kommersielt eller politisk formål. Reklamefinansierte sider, organisasjoner med sterke interesser eller anonyme blogger er ikke alltid pålitelige fagkilder.
Den beste måten å bli god på kildebruk er å øve systematisk. Neste gang du søker etter informasjon til en oppgave, ta deg tid til å undersøke tre ulike kilder og sammenligne dem. Er de enige? Hvem har skrevet dem? Hvilken virker mest troverdig?
Du kan også trene på å skrive kildelister. Ta en artikkel du har lest og skriv opp kilden i riktig format. Gjør dette til en vane, så slipper du å streve med det i innleveringsstresset.
Snakk med bibliotekaren på skolen. Skolebiblioteket har ofte tilgang til gode fagdatabaser og kan hjelpe deg med å finne pålitelige kilder innenfor ditt yrkesfag. Dette er en ressurs mange elever ikke bruker nok.
Du skriver en fagartikkel om brannvern på arbeidsplassen og finner informasjon på nettsiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hvordan vurderer du kilden og oppgir den korrekt?
Fasit: Kilden er pålitelig. Kildeoppgivelse: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2023). Brannvern på arbeidsplassen. DSB. Hentet 12. mai 2024 fra: https://www.dsb.no/eksempellenke
Steg 1: Undersøk hvem som har laget siden. DSB er et statlig direktorat med faglig ansvar for sikkerhet, det gir høy troverdighet. Steg 2: Sjekk datoen. Artikkelen er fra 2023, altså relativt ny og trolig oppdatert. Steg 3: Vurder formålet. DSB har ikke kommersielle interesser, de informerer om regelverk og sikkerhet. Steg 4: Sammenlign med en annen kilde, for eksempel Arbeidstilsynet, for å bekrefte at informasjonen stemmer. Steg 5: Skriv opp kilden med alle nødvendige opplysninger i riktig rekkefølge.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med samisk som førstespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Kildekritikk handler om å vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Kildebruk handler om å hente informasjon fra kilder og integrere den i teksten din. De henger tett sammen: du bør alltid tenke kritisk før du velger å bruke en kilde.
Wikipedia er et godt sted å starte for å forstå et tema, men bør sjelden stå alene som kilde i en fagoppgave. Bruk heller kildene som Wikipedia viser til, og oppgi dem direkte.
En kildeliste skal inneholde nok informasjon til at leseren kan finne kilden selv. Det betyr forfatter, tittel, utgiver eller nettsted, årstall, og ved nettkilder også nettadressen og datoen du besøkte siden.
Etterrettelig betyr at du er nøyaktig og ærlig om hvor informasjonen kommer fra. Du oppgir kilden på en slik måte at andre kan finne og etterprøve det du skriver.
Det finnes ikke et fast krav, men å bruke minst to til tre ulike og uavhengige kilder styrker oppgaven din. Variasjon mellom for eksempel faglitteratur, nettsider og offentlige dokumenter viser at du har undersøkt emnet grundig.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Trinn: Vg2 yrkesfag Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke ulike kilder på en kritisk måte og oppgi kildene på en etterrettelig måte. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke ulike kilder på en kritisk måte og oppgi kildene på en etterrettelig måte. Kjerneelement: Kritisk tilnærming til tekst (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
