I Dans i perspektiv 2 skal du lære å bruke improvisasjon som et kreativt verktøy for å finne nye bevegelser og bygge koreografi. Improvisasjon handler ikke om tilfeldigheter, men om å utforske kroppen og rommet med et åpent sinn. Det materialet du oppdager gjennom improvisasjon, kan du deretter forme, utvikle og sette sammen til en dans med en tydelig kunstnerisk idé.
Å skape bevegelsesmateriale gjennom improvisasjon betyr at du utforsker bevegelser fritt, velger ut det som fungerer, og bearbeider det videre til et koreografisk uttrykk. Improvisasjon er startpunktet, mens videreutvikling handler om å forme, gjenta og variere det du finner.
Kompetansemålet handler om to ting som henger tett sammen: det å skape nytt bevegelsesmateriale og det å videreutvikle det du allerede har funnet. Bevegelsesmateriale er de konkrete bevegelsene, sekvensene og kroppslige ideene som danner råstoffet i en koreografi.
Improvisasjon er en arbeidsmetode mange profesjonelle koreografer bruker, nettopp fordi den åpner for løsninger du aldri ville kommet fram til ved å tenke seg fram til dem på forhånd. Når du improviserer, lar du kroppen utforske uten å sensurere deg selv. Deretter bruker du et kritisk og kunstnerisk blikk til å velge ut og forme det beste av det du fant.
På Dans i perspektiv 2 forventes det at du ikke bare leker med bevegelse, men at du arbeider bevisst og strukturert med materialet over tid.
En god arbeidsmetode er å dele prosessen inn i klare faser. Først setter du av tid til fri utforskning, gjerne med en bestemt inngang, for eksempel et fokus på tempo, kroppsdeler, nivåer i rommet eller et bilde du har i hodet.
Deretter stopper du opp og velger ut noen bevegelser eller sekvenser som interesserer deg. Spør deg selv: hva er spennende her, hva vil jeg se mer av, og hva kan jeg utvikle videre? Du kan filme deg selv underveis for å huske hva du fant.
I neste fase bearbeider du materialet. Du kan gjøre en bevegelse større eller mindre, raskere eller saktere, gjenta den på en annen kroppsdel, snu den romlig, eller kombinere den med noe annet. Dette kalles å variere og transformere bevegelsesmateriale.
Til slutt setter du materialet inn i en sammenheng, en struktur. Du bestemmer rekkefølge, overganger og hvordan de ulike delene henger sammen. Da er du i gang med den egentlige koreografiprosessen.
En vanlig feil er å tro at improvisasjon betyr å gjøre hva som helst uten mål og mening. Improvisasjon er mest effektivt når du gir deg selv en tydelig ramme eller oppgave. For eksempel: utforsk bevegelse bare i lav nivå i to minutter. Rammer gir retning uten å stenge kreativiteten.
En annen feil er å ikke ta vare på det du finner. Mye verdifullt materiale forsvinner fordi eleven ikke stopper opp, memorerer eller filmer underveis. Gjør det til en vane å dokumentere i løpet av improvisasjonsøkten.
Mange hopper også over videreutviklingsfasen og presenterer råimprovisasjon som ferdig koreografi. Et kompetansemål på dette trinnet krever at du faktisk bearbeider materialet, det vil si at du gjør aktive valg om hva du beholder, endrer og setter sammen.
Øv deg på å improvisere med ulike inngangsporter. Prøv musikk med ulik karakter, prøv å ta utgangspunkt i et ord, et bilde eller en følelse, og prøv å improvisere i dialog med en medstudent. Jo flere innfallsvinkler du har, jo rikere blir materialet du kan velge fra.
Sett av tid til å se tilbake på opptak fra egne improvisasjonsøkter. Merk deg bevegelser du vil utforske videre, og beskriv dem gjerne kort i ord. Dette gjør det lettere å huske og bygge videre.
Arbeid regelmessig med å transformere bevegelser. Ta en enkel bevegelse og prøv å finne minst fem variasjoner av den. Øv deg på å se potensialet i det enkle, ikke bare det spektakulære. De mest interessante koreografiene bygger gjerne på enkle bevegelser som er brukt med stor presisjon og bevissthet.
Du skal lage en kort koreografisk sekvens på 30 til 60 sekunder med utgangspunkt i improvisasjon. Temaet er motstand.
Fasit: En ferdig, memorert og bearbeidet bevegelsessekvens der du tydelig kan forklare hvilke valg du har tatt i videreutviklingsprosessen.
Steg 1: Sett en timer på tre minutter og improvisér fritt med kroppen din rundt ideen om motstand, tenk på å presse mot noe, bli holdt igjen, slite seg løs. Steg 2: Film deg selv og se gjennom opptaket. Velg ut to eller tre bevegelser eller øyeblikk som fenger deg. Steg 3: Lær disse bevegelsene utenat slik at du kan gjenta dem nøyaktig. Steg 4: Ta den ene bevegelsen og prøv tre variasjoner av den, for eksempel i saktere tempo, på et annet nivå, eller med et annet kroppsdel som fører. Steg 5: Bestem rekkefølgen på bevegelsene og øv overgangene til sekvensen henger naturlig sammen. Steg 6: Øv sekvensen til du kan den uten å tenke på hvert steg, og vær klar til å forklare valgene dine.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på dans i perspektiv tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Improvisasjon er en utforskende prosess der du beveger deg fritt uten et fastlagt mønster. Koreografi er resultatet av bevisste valg, der bevegelser er satt i en bestemt rekkefølge og kan gjentas. Improvisasjon brukes ofte som et verktøy for å finne materiale til koreografien.
Du kan videreutvikle bevegelsesmateriale ved å variere tempo, størrelse, retning eller kroppsdeler. Du kan også kombinere to bevegelser, snu dem romlig, gjenta dem rytmisk eller overføre dem til en ny kontekst. Det handler om å ta noe enkelt og utforske potensialet i det.
Gi deg selv en konkret inngang, for eksempel et fokus på en kroppsdel, et romlig element som høyde eller avstand, eller en følelse eller et bilde. Rammer hjelper kreativiteten i gang og gjør improvisasjonen mer målrettet.
Nei, men det lønner seg å filme eller stoppe opp underveis for å fange det som er interessant. Du trenger ikke huske alt, men du bør ta vare på de bevegelsene du vil bruke videre i koreografien.
Læreren ser på om du bruker improvisasjon aktivt som utgangspunkt, om du gjør bevisste valg i videreutviklingen, og om det ferdige materialet viser en koreografisk bevissthet. Det handler om prosessen like mye som det ferdige produktet.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i dans i perspektiv Trinn: Dans i perspektiv 2 Kompetansemål: Eleven skal kunne skape og videreutvikle bevegelsesmateriale med utgangspunkt i improvisasjon. Nynorsk: Eleven skal kunne skape og vidareutvikle rørslemateriale med utgangspunkt i improvisasjon. Kjerneelement: Koreografi (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
