Internett er selve grunnmuren i moderne informasjonsteknologi. For å jobbe med IT og medieproduksjon må du forstå hvordan nettet er bygd opp, hvordan informasjon reiser fra en enhet til en annen, og hvordan vi lagrer data i skyen. Dette gir deg et faglig fundament som hjelper deg å forstå både muligheter og begrensninger ved digital teknologi.
Internett er et globalt nettverk av datamaskiner som kommuniserer ved hjelp av felles regler kalt protokoller. Data deles opp i pakker, sendes via rutere og settes sammen igjen hos mottakeren. Internett brukes til kommunikasjon som e-post og meldinger, og til lagring i skytjenester.
Internett er ikke ett sted eller en maskin, men et enormt nettverk av milliarder av datamaskiner, servere og andre enheter som er koblet sammen over hele verden. Nettverket eies og driftes av mange aktører: teleselskaper, universiteter, myndigheter og private virksomheter. Ingen enkeltperson eller organisasjon eier internett i sin helhet.
I læreplanen for IT og medieproduksjon er forståelse av internett et kjerneelement under både teknologi og metode og etikk og lovverk. Det betyr at du ikke bare skal vite at internett finnes, men også forstå hvordan det teknisk fungerer, og hvilke etiske og juridiske spørsmål som oppstår når vi kommuniserer og lagrer data digitalt.
Kommunikasjon på internett bygger på protokoller, altså felles regler som alle enheter følger for å forstå hverandre. De viktigste er TCP/IP: TCP (Transmission Control Protocol) sørger for at data kommer frem og er komplett, mens IP (Internet Protocol) gir hver enhet en unik adresse, kalt IP-adresse, slik at pakker vet hvor de skal.
Når du sender en melding eller laster ned en fil, deles informasjonen opp i små datapakker. Pakkene sendes hver for seg gjennom nettverket via rutere, som er enheter som videresender pakkene mot riktig mål. Pakkene kan ta forskjellige veier gjennom nettverket og settes til slutt sammen igjen hos mottakeren. Dette gjør overføringen rask og robust: hvis en rute er overbelastet eller nede, finner ruterne en annen vei.
I tillegg bruker vi DNS (Domain Name System), som fungerer som internettets telefonkatalog. Når du skriver inn en nettadresse som vg.no, slår DNS opp hvilken IP-adresse som hører til det domenet, slik at nettleseren vet hvor den skal hente nettsiden fra.
Internett brukes til mange former for kommunikasjon: e-post, direktemeldinger, videosamtaler, sosiale medier og overføring av filer. Alle disse tjenestene bygger på de samme grunnleggende protokollene, men bruker i tillegg egne protokoller tilpasset formålet. E-post bruker for eksempel SMTP for sending og IMAP eller POP3 for mottak, mens nettsider hentes med HTTP eller den krypterte varianten HTTPS.
Lagring i skyen betyr at filer og programmer ikke bare ligger på din egen enhet, men på servere som du aksesserer via internett. Eksempler er Google Drive, OneDrive og iCloud. Fordelen er at du kan nå filene dine fra hvilken som helst enhet, og at dataene er sikkerhetskopiert. Ulempen er at du er avhengig av internettilgang, og at du må stole på at leverandøren behandler dataene dine trygt og i tråd med personvernlovgivningen, som GDPR i Europa.
Det er viktig å forstå at data som lagres i skyen fysisk befinner seg på servere et sted i verden. Hvor disse serverne er plassert, kan ha betydning for hvilke lover som gjelder for dataene dine, og hvem som eventuelt kan få tilgang til dem.
En vanlig misforståelse er å tro at internett og world wide web (WWW) er det samme. Internett er nettverksinfrastrukturen, altså kablene, ruterne og protokollene. Weben er en tjeneste som kjører på internett og som gjør nettsider tilgjengelige via en nettleser. E-post, filoverføring og direktemeldinger er eksempler på andre tjenester som også kjører på internett, men som ikke er en del av weben.
En annen vanlig feil er å tro at data i skyen er usynlig eller ikke-eksisterende. I virkeligheten ligger dataene på fysiske servere med strømforbruk, vedlikehold og geografisk plassering.
For å øve best bør du tegne enkle skisser av hvordan en datapakke reiser fra din enhet til en server og tilbake. Prøv å forklare DNS, IP-adresser og rutere med egne ord til noen andre. Du kan også bruke kommandolinjeverktøy som traceroute eller ping for å se den faktiske veien data tar på nettverket. Å koble det tekniske til etiske spørsmål, som hvem som eier dataene dine i skyen, gjør læringen dypere og mer relevant.
Forklar steg for steg hva som skjer når du åpner nettleseren og skriver inn adressen til vg.no.
Fasit: Nettleseren spør DNS om IP-adressen til vg.no, kobler til serveren via TCP/IP, sender en HTTP-forespørsel, mottar nettsiden i pakker og viser den på skjermen.
Steg 1: Du skriver vg.no i nettleseren. Steg 2: Nettleseren kontakter en DNS-server og får IP-adressen til vg.no, for eksempel 195.88.54.16. Steg 3: Nettleseren oppretter en TCP-tilkobling til den IP-adressen og sender en HTTP-forespørsel om å hente startsiden. Steg 4: Serveren til VG mottar forespørselen og sender tilbake innholdet delt opp i datapakker. Steg 5: Din datamaskin mottar pakkene, setter dem i riktig rekkefølge og nettleseren viser siden på skjermen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Internett er nettverksinfrastrukturen som kobler enheter sammen ved hjelp av kabler og protokoller. World wide web er en tjeneste som kjører på internett og lar deg hente nettsider via en nettleser. Internett eksisterte før weben, og mange tjenester som e-post og filoverføring er ikke en del av weben.
En IP-adresse er en unik tallkode som identifiserer en enhet på internett, omtrent som en postadresse. Uten IP-adresser ville ikke datapakker vite hvor de skal sendes, og kommunikasjon mellom enheter ville ikke vært mulig.
Skylagring betyr at filene dine lagres på servere som eies av en tjenesteleverandør, og at du aksesserer dem via internett. Dataene ligger altså fysisk på maskiner et sted i verden, ikke bare på din egen enhet.
En protokoll er et sett med regler som bestemmer hvordan enheter kommuniserer med hverandre. TCP/IP er de viktigste protokollene på internett, og de sørger for at data pakkes, adresseres, sendes og settes sammen riktig.
HTTPS krypterer dataene som sendes mellom nettleseren din og serveren, slik at uvedkommende ikke kan lese innholdet. HTTP sender data i klartekst, noe som gjør det mulig for andre å avlytte kommunikasjonen.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Trinn: Teknologiforståelse Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan internett fungerer, og hvordan det blir brukt til kommunikasjon og lagring. Nynorsk: Eleven skal kunne gjere greie for korleis internett fungerer, og korleis det blir brukt til kommunikasjon og lagring. Kjerneelement: Etikk, lovverk og yrkesutøvelse, Teknologi og metode (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
