I Vg3 påbygging skal du kunne skrive fagartikler der du analyserer og diskuterer tekster i lys av den sammenhengen de ble til i. Det betyr at du ikke bare skal gjengi hva en tekst sier, men også vurdere hvorfor den ble skrevet, hvem den henvendte seg til, og hva den forteller oss om sin tid. Dette er en av de mest krevende, og viktigste, skriveferdighetene du trener på dette trinnet.
En fagartikkel om tekster i kontekst forklarer hva en tekst handler om, analyserer virkemidler og sjanger, og drøfter hva konteksten, altså tid, sted og samfunn, betyr for innhold og tolkning. Du må både redegjøre saklig og argumentere selvstendig.
Å gjøre rede for en tekst betyr at du forklarer innhold, sjanger, struktur og virkemidler på en nøyaktig og nøytral måte. Leseren skal forstå hva teksten er og hva den sier, uten at du blander inn egne meninger ennå.
Å drøfte tekster i kontekst betyr at du setter teksten inn i en større sammenheng og vurderer den kritisk. Kontekst kan være historisk tid, kulturell bakgrunn, avsenderens hensikt, mottakeren teksten var ment for, eller den politiske situasjonen da teksten ble skrevet.
Denne kompetansen er viktig fordi tekster aldri oppstår i et vakuum. En avis fra 1940, en tale fra 1814 og en roman fra i dag er alle formet av sin kontekst, og for å forstå dem skikkelig må du kjenne til den sammenhengen de hører hjemme i. Fagartikkelsjangeren er også sentral i høyere utdanning, så du trener på noe du vil bruke lenge.
Start med en innledning som presenterer teksten du skal skrive om: tittel, forfatter, sjanger, publikasjonsår og kort hva teksten handler om. Formuler gjerne en problemstilling som peker mot det du vil drøfte.
I hoveddelen gjør du først rede for teksten. Her beskriver du innhold, oppbygning, fortellerstemme eller avsender, språklige virkemidler og sjangertrekk. Bruk fagbegreper som ethos, pathos, logos, synsvinkel, retorisk appell og tekstbinding, og forklar dem kort når du bruker dem.
Deretter drøfter du teksten i kontekst. Still spørsmål som: Hva slags samfunn ble teksten til i? Hvem hadde makt til å ytre seg? Hva ville forfatteren oppnå? Hvordan ville samtiden lese dette annerledes enn vi gjør i dag? Bruk faglig kunnskap og argumenter med belegg fra teksten.
Avslutt med en konklusjon som samler trådene. Ikke kom med ny informasjon her, men oppsummer hva drøftingen din viste og gi et begrunnet svar på problemstillingen din.
Den vanligste feilen er å blande redegjørelse og drøfting uten å skille dem tydelig. Redegjørelsen skal være saklig og nøytral. Drøftingen er stedet for vurderinger og argumenter. Mange elever starter med egne meninger allerede i redegjørelsen, noe som gjør teksten uklar.
En annen vanlig feil er å glemme konteksten helt. Noen skriver en fin analyse av virkemidler, men glemmer å koble teksten til den historiske, kulturelle eller sosiale sammenhengen den springer ut av. Da er bare halve oppgaven gjort.
Pass også på å ikke bare referere hva teksten sier, og la det bli med det. Fagartikkelen skal vise at du kan tenke selvstendig, vurdere og argumentere. Bruk teksteksempler som belegg, ikke som erstatning for analyse.
Til slutt: unngå for uformelt språk. En fagartikkel har en saklig og presis tone. Du kan likevel skrive klart og forståelig; du trenger ikke bruke vanskelige ord for ordenes skyld.
Les og analyser eksempelfagartikler. Se hvordan de skiller mellom redegjørelse og drøfting, og legg merke til hvordan kontekst trekkes inn. Mange norskbøker og nettressurser har gode modeller.
Tren deg på å skrive en kort redegjørelse på ti til femten linjer om en tekst du kjenner godt. Gi den til noen andre og spør om de forstår teksten bare fra redegjørelsen din. Det er en god test på om du er presis nok.
Øv på å stille kontekstspørsmål til alle tekster du leser: Når ble dette skrevet? Hva skjedde i samfunnet da? Hvem var publikum? Hva ville avsenderen? Gjør dette til en vane, og drøftingsdelen vil falle lettere på plass.
Skriv utkast og be læreren din om tilbakemelding særlig på overgangen mellom redegjørelse og drøfting. Det er der de fleste trenger mest hjelp, og det er der forbedringen gir størst uttelling.
Skriv begynnelsen på en fagartikkel om Henrik Wergelands dikt 'Til Foraaret' fra 1838, der du gjør rede for diktet og drøfter det i historisk kontekst.
Fasit: Henrik Wergeland publiserte diktet 'Til Foraaret' i 1838, en periode preget av norsk nasjonalromantikk etter 1814. Diktet tilhører romantikkens lyrikk og bruker våren som symbol på fornying og håp. Wergeland skrev i en tid da Norge søkte sin egen kulturell identitet, og hans naturlyrikk reflekterer dette. Gjennom kraftige bilder og følelsesfullt språk gjør diktet våren til mer enn sesongskifte. Det blir uttrykk for nasjonal gjenoppvåkning og troen på framtiden som samtiden trengte.
Steg 1: Presenter teksten med fakta (forfatter, tittel, år, sjanger). Steg 2: Formuler en problemstilling som peker mot konteksten. Steg 3: Gjør rede for innhold og virkemidler nøytralt og faglig. Steg 4: Drøft ved å koble teksten til historisk tid og avsenderens hensikt. Steg 5: Bruk teksteksempler som belegg for påstandene dine.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med tegnspråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Å gjøre rede for betyr å forklare teksten saklig: hva den handler om, hvilken sjanger den tilhører og hvilke virkemidler den bruker. Å drøfte betyr å vurdere og argumentere, for eksempel om hva konteksten betyr for tolkningen. De to delene henger sammen, men skal holdes adskilt i fagartikkelen.
Kontekst er den sammenhengen en tekst ble til i: historisk tid, kulturell bakgrunn, hvem som skrev den, hvem den var ment for og hvilke normer som gjaldt da. Å drøfte tekst i kontekst betyr å vurdere hvordan denne sammenhengen påvirker innhold, form og tolkning.
Start med en innledning som presenterer teksten og formulerer en problemstilling. Gjør deretter rede for teksten i hoveddelen, og drøft den i kontekst. Avslutt med en konklusjon som svarer på problemstillingen. Bruk fagbegreper og teksteksempler som belegg.
Bruk begreper som sjanger, virkemidler, personifikasjon, retoriske appellformer (ethos, pathos, logos), synsvinkel, avsender, mottaker og komposisjon. Forklar begrepene kort når du bruker dem, og bruk dem bare der de passer naturlig.
De vanligste feilene er å blande redegjørelse og drøfting, å glemme konteksten, og å bare referere hva teksten sier uten å analysere. Mange skriver også for uformelt. Tren deg på å skille tydelig mellom de to delene og alltid koble teksten til den sammenhengen den ble til i.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med tegnspråk Trinn: Vg3 påbygging Kompetansemål: Eleven skal kunne skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst. Nynorsk: Eleven skal kunne skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst. Kjerneelement: Tekst i kontekst, Skriftlig tekstskaping (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
