Å argumentere skriftlig betyr at du prøver å overbevise noen om at du har rett. Dette er en ferdighet du bruker både i skolen og i hverdagen, for eksempel når du skriver en søknad, et leserbrev eller en e-post med en klage. På modul 3 lærer du å bygge opp tekstene dine systematisk og å velge argumenter som passer situasjonen.
En argumenterende tekst handler om å overbevise leseren om noe. Du presenterer en påstand, støtter den med argumenter og eksempler, og imøtegår motargumenter. På modul 3 skal du prøve ut ulike måter å bygge opp argumentasjonen på, for eksempel med fakta, eksempler eller verdier.
Kompetansemålet handler om to ting: du skal kunne skrive argumenterende tekster, og du skal prøve ut ulike måter å argumentere på. Det betyr at det ikke er nok å mene noe. Du må også lære å forklare hvorfor du mener det, og gjøre det på en måte som virker overbevisende for leseren.
Denne ferdigheten er nyttig langt utenfor klasserommet. Kanskje du vil klage på en avgjørelse, søke om noe, eller delta i en debatt. Da trenger du å kjenne til hvordan god argumentasjon fungerer. Læreplanen legger vekt på dette fordi skriftlig kommunikasjon er en grunnleggende ferdighet i samfunnet.
En argumenterende tekst har gjerne tre hoveddeler: innledning, hoveddel og avslutning. I innledningen presenterer du temaet og din påstand, altså det standpunktet du vil forsvare. I hoveddelen gir du argumenter for påstanden din, og du bør også nevne motargumenter og forklare hvorfor de ikke er sterke nok. I avslutningen oppsummerer du og gjentar standpunktet ditt med egne ord.
Det finnes ulike måter å argumentere på. Du kan bruke fakta og statistikk, for eksempel tall fra forskning. Du kan bruke eksempler fra virkeligheten som leseren kjenner seg igjen i. Du kan også appellere til verdier, det vil si at du forklarer hva som er rettferdig, trygt eller viktig for samfunnet. Prøv gjerne alle tre typene i forskjellige tekster, slik at du finner ut hva som fungerer best for deg.
En vanlig feil er å bare si hva du mener, uten å forklare hvorfor. Påstanden «Lekser er unødvendige» er ikke et argument i seg selv. Du må legge til en begrunnelse, for eksempel: «Lekser er unødvendige fordi forskning viser at elever ikke lærer mer av dem, og de tar tid fra hvile og fritid.»
En annen vanlig feil er å ignorere motargumenter. Hvis du later som om det ikke finnes andre synspunkter, vil mange lesere ikke stole på deg. Vis at du kjenner til motargumentene, og forklar kortfattet hvorfor du likevel mener det du gjør. Det gjør teksten din mer troverdig og moden.
Pass også på å ikke blande sammen mange ulike påstander i en og samme tekst. Det blir lettere å følge argumentasjonen din hvis du holder deg til et tydelig tema og ett hovedstandpunkt gjennom hele teksten.
Den beste måten å bli god til å argumentere skriftlig på er å skrive ofte og å lese tekster som andre har skrevet. Les gjerne leserbrev i aviser eller debattinnlegg på nett, og legg merke til hvordan skribenten bruker argumenter og imøtegår motstand.
Øv deg på å skrive korte tekster der du tar stilling til et konkret spørsmål, for eksempel: Bør mobiltelefoner være tillatt på arbeidsplassen? Skriv tre argumenter for og tre argumenter mot, og velg deretter hvilken side du vil forsvare. Be gjerne en lærer eller en studiepartner lese teksten din og si om argumentene virker overbevisende. Tilbakemeldinger fra andre er svært nyttige.
Skriv en kort argumenterende tekst om dette temaet: Alle voksne bør lære seg grunnleggende digital kompetanse.
Fasit: Alle voksne bør lære seg grunnleggende digital kompetanse. De fleste jobber krever det, og offentlige tjenester er nå digitale. Uten disse ferdighetene blir man ekskludert. Noen sier det er for vanskelig, men undervisning gjør det mulig. Digital kompetanse er nødvendig for å delta i moderne samfunn.
Steg 1: Start med en tydelig påstand som leseren forstår med en gang. Steg 2: Gi minst to argumenter med begrunnelse. Bruk ord som «fordi» og «dette viser at» for å koble argument og begrunnelse. Steg 3: Nevn et motargument og forklar hvorfor det ikke er avgjørende. Steg 4: Avslutt med en kort oppsummering der du gjentar standpunktet ditt.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Begge teksttypene inneholder meninger, men en argumenterende tekst er mer systematisk oppbygd. Den har tydelige argumenter, gjerne motargumenter, og en klar konklusjon. En meningsbærende tekst kan være mer personlig og fri i formen.
Start med å presentere temaet kort, gjerne med et spørsmål eller en interessant opplysning. Deretter skriver du din påstand, altså hva du mener. For eksempel: «I denne teksten vil jeg argumentere for at...»
To til tre gode argumenter er vanligvis nok. Det viktigste er at hvert argument har en tydelig begrunnelse. Mange svake argumenter er dårligere enn to sterke.
Det er ikke alltid påkrevd, men det gjør teksten din sterkere og mer troverdig. Når du viser at du kjenner til andre synspunkter og likevel holder fast ved ditt eget, virker du mer reflektert og overbevisende.
Du kan argumentere med fakta og tall, med eksempler fra virkeligheten, eller ved å appellere til verdier som rettferdighet og trygghet. På modul 3 er det viktig å prøve ut alle disse typene slik at du finner ut hva som fungerer best i ulike situasjoner.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk – forberedende opplæring for voksne Trinn: Modul 3 Kompetansemål: Eleven skal kunne skrive argumenterende tekster og prøve ut ulike måter å argumentere på. Nynorsk: Eleven skal kunne skrive argumenterande tekstar og prøve ut ulike måtar å argumentere på. Kjerneelement: Munnleg og skriftleg kommunikasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
